Sankt Stefans orden

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden temaet Sankt Stefans orden og alt det er å vite om det. Enten vi snakker om livet til Sankt Stefans orden, de mest relevante hendelsene knyttet til Sankt Stefans orden eller de nåværende trendene rundt Sankt Stefans orden, vil denne artikkelen være din komplette guide. Langs disse linjene vil vi analysere i detalj de mest relevante aspektene ved Sankt Stefans orden, og tilby en detaljert og uttømmende analyse som lar deg forstå dette emnet fullt ut. Uansett hvilket kunnskapsnivå du har om Sankt Stefans orden, vil denne artikkelen gi deg verdifull informasjon og hjelpe deg med å utvide forståelsen av Sankt Stefans orden. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Sankt Stefans orden!

Kommandørkors av Sankt Stefans orden
Ordensstjerne i briljanter for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien
Ordensdrakt for Sankt Stefans orden, utstilt i Weltliche Schatzkammer Wien

Sankt Stefans orden formelt Den kongelige ungarske Sankt Stefans orden (ungarsk: Magyar királyi Szent Istvan lovagrend, tysk: Königlich-Ungarische Sankt Stephans-Orden eller Königlich ungarischer Orden des heiligen apostolischen Königs Stephan), var en ungarsk orden innen Habsburgmonarkiet. Den ble innstiftet av keiserinne og dronning Maria Teresia 5. mai 1764, samme dag som hennes sønn Josef II ble kronet til Konge av romerne. Ordenen ble oppkalt etter helgenkongen Stefan I av Ungarn, Ungarns første konge (regjerte (997-1038). I ordenens statutter ble ordenen hevdet å være en fornyelse av en orden som eksisterte i Stefan Is tid. Dette var et forsøk på å utstyre ordenen med en gammel og fornem historie, men uten rot i virkeligheten. Kongen av Ungarn var ordenens stormester. Da Karl I i november 1918 trådte tilbake fra sin keiser- og kongegjerning ble ordenen avskaffet.

Ordenen ble i 1938 gjenopptatt som ungarsk statsorden av riksforstander Miklós Horthy, som foretok tre utnevnelser, den siste i 1944.

Inndeling

Sankt Stefans orden var inndelt i grader:

  • Storkors (Großkreuz)
  • Kommandørkors (Kommandeurkreuz)
  • Lite kors (Kleinkreuz, også kalt ridderkors)

Insignier

Ordenstegnet for Sankt Stefans orden besto av et grønnemaljert gullkantet kors med utsvingte korsarmer (på tysk kalt Tatzenkreuz). Midtmedaljongen var rød og bar Ungarns riksvåpen, et dobbeltkors på et treberg, flankert av bokstavene «M» og «T» for Maria Teresia. Medaljongen var omgitt av mottoet «PUBLICUM MERITORUM PRAEMIUM» (offentlig tegn på fortjeneste). Korset var kronet med den ungarske kongekrone, den såkalte Stefanskronen. Reversen bar innskriften «STO./STRI./AP.» (for Sancto Stephano Regi Apostolico, den hellige apostoliske konge Stefan). Ordensbåndet var grønt med røde striper. Fargene forekommer i Ungarns riksvåpen og Ungarns flagg.

Ordensstjernen for storkors hadde åtte grupper av stråler og bar i midten midtmedaljongen fra ordenskorset omgitt av en hvit bord med en eikekrans i grønn emalje og gull. Ordensstjernen kunne også være utført i briljanter.

Ordenskjedet besto av 25 ledd utformet som Stefanskronen, 13 ledd med monogrammet «SS» (for Sanctus Stephanus) og 12 ledd med monogrammet MT (for Maria Teresia). Midtleddet hadde en svevende ørn som motiv, omgitt av mottoet «STRINGIT AMORE» (den forbinder ved kjærlighet).

Ordensdrakten var grønn med rødt for og hermelinskanter.

Tildeling

Sankt Stefans orden ble tildelt for sivile fortjenester, hovedsakelig til innehavere av sentrale statsembeter og viktige stillinger i diplomatiet. Ordenen ble tildelt medlemmer av den keiserlige- og kongelige familie og eller i hovedsak ungarske adelige, som kunne vise til forfedre i minst fire adelige slektsledd. Fra midten av 1800-tallet ble den også tildelt for innsats inne vitenskap og kunst. Ordenen var begrenset til 100 medlemmer: 20 storkors, 30 kommandører og 50 riddere. Ordenen ble tildelt i hele Habsburgmonarkiet, men med overvekt av mottagere fra Ungarn og Siebenbürgen. Den ble også tildelt utlendinger.

Etter at riksforstander Miklós Horthy i 1938 gjenopptok ordenen som ungarsk statsorden, ble det foretatt utnevnelser i 1940, 1943 og 1944.

Kilder

  • Attila Pandula: «Der Königlich-Ungarische St. Stephans-Orden», i Johann Stolzer og Christian Steeb (red.): Österreichs Orden vom Mittelalter bis zur Gegenwart, Graz: Akademische Druck- u. Verlagsanstalt, 1996, s. 114–1134
  • «Ordre de Saint-Étienne», i Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada, Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 212