Sankta Annas orden
Nå for tiden er Sankta Annas orden et tema som har fanget oppmerksomheten til mange. Enten for sin relevans i dagens samfunn eller dens innvirkning på historien, har Sankta Annas orden blitt et interessepunkt for både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Sankta Annas orden på ulike aspekter av livet, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens relevans i den globale økonomien. Gjennom detaljert og uttømmende analyse søker vi å gi et helhetlig syn på Sankta Annas orden, og tilby våre lesere en dypere og mer fullstendig forståelse av dette fenomenet.
Sankta Annas orden (russiske: Орден Святой Анны) var en russisk orden. Den ble opprinnelig stiftet i 1735 av hertug Carl Frederik av Slesvig-Holsten-Gottorp til minne om ektefellen, storhertuginne Anna Petrovna av huset Romanov. Ordenen er oppkalt etter Sankta Anna, jomfru Marias mor. Da hertug Peter av Slesvig-Holsten-Gottorp ble russisk keiser kom ordenen til Russland.
Under Paul I av Russland ble ordenen i 1797 omgjort til en del av det russiske ordensvesen. Sankta Annas orden rangerte som nummer sju i hierarkiet, bak Den hvite ørns orden, men foran Sankt Stanislaus-ordenen. Ordenen ble tildelt så lenge Russland var et monarki og ble avskaffet etter revolusjonen i 1917. Etter dette fortsatte tildeling innen Huset Romanov.
Inndeling
Ved innstiftelsen hadde ordenen en klasse. Da ordenen ble inkorporert i Russlands ordensvesen i 1797 fikk Sankta Annas orden tre klasser. I 1815 kom en fjerde klasse til. Ordenene ble benevnt ved tall, der 1. klasse var den fornemste.
I tilknytning til Sankta Annas orden fantes også en medalje som ble tildelt befal og mannskaper for ti års plettfri tjeneste.
Insignier
Ordenstegnet for Sankta Annas orden besto av et rødemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Mellom korsarmene er det plassert bladverk. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankta Anna stående i et landskap som representerer Det hellige land. I tilfeller da ordenen ble tildelt ikke-kristne, ble bildet av Sankta Anna erstattet av den keiserlige dobbeltørnen. Baksiden bærer bokstavene «AJPF», som står for ordenens motto «AMANTIBUS JUSTITIAM PIETATEM FIDEM» («til dem som elsker rettferdighet, fromhet og tro») og også «Anna Imperatoris Petri Filia» («Anne, datter av keiser Peter»). Ordensstjernen har åtte tagger og er av sølv. Midtmedaljongen bærer her et rødt kors på gull og er omgitt av kanter i sølv og rød emalje. På den røde borden er den en innskrift med en forkortet utgave av ordenens motto og to engler som holder en krone. Korslagte sverd ble lagt til ordenstegnene når ordenen ble tildelt for militære fortjenester.
Ordensbåndet var rødt med smale gule striper.
Tildeling
Sankta Annas orden ble tildelt i forholdsvis stort antall. Utnevnelse til ordenen medførte opprinnelig arvelig adelskap. Fra 1845 medførte utnevnelse til ordenens tre laveste klasser livsvarig adelskap for mottageren. Ordenen ble også tildelt utlendinger.
Norske innehavere
Kong Haakon var innehaver av Sankta Annas orden. Også flere andre nordmenn ble hedret med ordenen, blant dem Christian Michelsen, Jørgen Løvland, Carl Andreas Fougstad, Jørgen Herman Vogt og Otto Sverdrup.
Kilder
- Michael Medvedev: «Imperial Order of Saint Anne» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 720–722.
- Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.