Semule
I dagens verden er Semule et tema som har fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Semule fanget folks oppmerksomhet på grunn av dens innvirkning og relevans i hverdagen. Etter hvert som tiden går, har Semule blitt et tema for debatt og diskusjon, og genererer motstridende meninger blant ulike deler av befolkningen. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Semule og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dagens situasjon vil vi analysere hvordan Semule har markert et før og etter i måten vi oppfatter verden rundt oss på. Derfor er det avgjørende å forstå betydningen av Semule og dens innvirkning på samfunnet vårt.
Semule (også semulegryn eller semolina) er den innerste og hardeste delen av hvetekjernen. Den er brukt for å lage grøter, puddinger, pasta, pepperkaker og couscous. Semulegryn er en del av det tradisjonelle norske kostholdet, og en får kjøpt det i de fleste dagligvareforretninger i Norge.
Semolina (semulegryn) kommer fra italiensk, og betyr semi-malt, dvs. at kjernen i hvetekornet males til store partikler, og ikke til mel. Semolina, som brukes til å lage den tradisjonelle pastaen, blir malt fra durumhvete. I Norge og andre deler i verden har semulegryn fra hvete tradisjonelt sett blitt brukt til å lage grøter, puddinger og kaker. Semule blir for eksempel også brukt for å lage «knödel» i det sentraleuropeiske kjøkken.
Næringsinnhold
100 gram semulegryn gir 338 kcal (1416 KJ) og inneholder om lag 12 gram protein, 66 gram karbohydrat og 2 gram fett.