Signaletterretning

I denne artikkelen skal vi utforske Signaletterretning i detalj, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange eksperter de siste årene. Signaletterretning er et komplekst og fascinerende tema som har skapt stor interesse både i fagmiljøet og allmennheten. I løpet av de neste sidene vil vi analysere de forskjellige fasettene til Signaletterretning, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil dykke ned i debatter, forskning og teorier knyttet til Signaletterretning, med mål om å gi et helhetlig og oppdatert syn på dette temaet i stadig utvikling.

Signaletterretningsanlegget RAF Menwith Hill i Storbritannia

Signaletterretning (SIGINT) er en etterretningsdisiplin som baserer seg på oppfanging av signaler, for eksempel ved radiospaning. SIGINT deles videre opp i to hovedområder, nemlig COMINT og ELINT. SIGINT innebærer også ofte kryptoanalyse og dechiffrering.

Blant organisasjoner som hovedsakelig driver signaletterretning er Etterretningstjenesten (Norge), Försvarets radioanstalt (Sverige), Government Communications Headquarters (Storbritannia), National Security Agency (USA), Defence Signals Directorate (Australia), Communications Security Establishment (Canada) og GUs sjette direktorat (Russland).

Disiplinen består i å fange opp elektromagnetiske impulser fra fienden, motstandere eller konkurrenter av interesse. Egen innsamling av slike impulser må være virksomme over lang tid på en passiv måte, slik at fienden ikke oppdager det.

Det er viktig å etablere et normalbilde over hva slags signaler som finns innenfor et gitt område, slik at en kan oppdage endring i dette bildet og forsøke å tolke hva dette kan bety. Derfor må SIGINT drives 24/7 hele året hvis det skal ha avgjørende virkning på den strategiske situasjonen. Dette gjelder ikke like mye på operasjonelt og taktisk nivå.

Legalitet

Det finnes internasjonal konsensus om at radiobølger generelt ikke er noens eiendom, og at de kan lovlig avlyttes. Det kan imidlertid finnes nasjonale restriksjoner, slik at man ikke uten videre kan avlytte politi, helsevesen og andre nasjonale nødnett. Avlytting av samband som går via kabel, for eksempel internett, er langt mer kontroversielt på grunn av at fysisk tilgang er nødvendig.


Referanser

  1. ^ Polmar, Norman "The U. S. Navy Electronic Warfare (Part 1)" United States Naval Institute Proceedings October 1979 p.137
  2. ^ See: International Telecommunications Union, Radio Regulations Board of the ITU

Eksterne lenker