Sivilisasjon

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Sivilisasjon og alt som dette konseptet omfatter. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i nøkkelaspekter som vil tillate oss å grundig forstå Sivilisasjon og dens innvirkning på forskjellige områder. Gjennom en grundig analyse og kritisk perspektiv vil vi oppdage betydningen av Sivilisasjon i vårt nåværende samfunn og hvordan det har utviklet seg over tid. Fra dens implikasjoner i populærkulturen til dens innflytelse på den globale økonomien, er Sivilisasjon et emne som fortjener å bli utforsket i dybden for å forstå omfanget og relevansen i dagens verden.

Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza

En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.

Sivilisasjoner er tett forbundet med andre sosial-politisk-økonomisk karakteristikker og ofte videre definert av disse. Dette inkluderer sentralisering, domestisering av både mennesker og andre organismer, arbeidsspesialisering, kulturelt dypt forankrede framskrittsideologier og overlegenhet, monumental arkitektur, skattlegging, samfunnsmessig avhengighet av jordbruk og ekspansjonisme. Historisk sett var en sivilisasjon en såkalt «avansert» kultur i kontrast til angivelig mer primitive kulturer. I denne brede forstand kontrasterer sivilisasjon ikke-sentraliserte stammesamfunn, inkludert kulturene til nomadiske pastoralister, neolittiske samfunn og jeger-sankere. Som et massesubstantiv refererer sivilisasjon også til prosessen hvori et samfunn utvikler seg til en sentralisert, urbanisert, stratifisert struktur. Sivilisasjoner er organisert i tettbefolkede bosetninger inndelt i hierarkiske samfunnsklasser med en herskerelite og underlagte urbane og rurale befolkninger, som driver intensiv jordbruk, gruvedrift, småskala produksjon og handel. En sivilisasjon konsentrerer makt og utvider menneskelig kontroll over naturen, inkludert over andre mennesker.

Den tidligste framveksten av sivilisasjoner forbindes vanligvis med sluttfasene av den neolittiske revolusjonen, som kulminerte i den relativt hurtige prosessen av urban revolusjon og statsdannelse, en politisk utvikling forbundet med framveksten av en regjerende elite. Den tidligere neolittiske teknologi og livsstil ble først etablert i Midtøsten (for eksempel ved Göbekli Tepe, fra omtrent 9130 f.Kr.) og senere ved elvene Huang He og Yangtze i Kina (for eksempel Pengtoushan-kulturen fra 7500 f.Kr.), for så å spres. Lignende før-siviliserte «neolittiske revolusjoner» begynte også uavhengig fra 7000 f.Kr. i steder som nordvestre Sør-Amerika (Norte Chico-sivilisasjonen) og Mesoamerika. Disse var blant de fem sivilisasjoner på tvers av verden som oppstod uavhengig av hverandre. Mesopotamia er åsted for de tidligste utviklene av den neolittiske revolusjonen fra omtrent 10000 f.Kr., med sivilisasjoner utviklet fra 6500 år siden. Dette området har blitt identifisert som å ha «inspirert noen av de viktigste utviklingene i menneskets historie, inkludert oppfinnelsen av hjulet, utviklingen av kileskrift, matematikk, astronomi, og jordbruk.»

Den siviliserte urbane revolusjon var avhengig av utviklingen av sedentisme, domestiseringen av korn og dyr, utviklingen av livsstiler som tilrettela for skalafordeler og oppsamlingen av overskuddsproduksjon av visse samfunnssektorer. Overgangen fra «avanserte kulturer» til «sivilisasjoner», dog fortsatt omstridt, virker å ha vært forbundet med utviklingen av statsstruktur, hvori makt videre var monopolisert av en herskerklasseelite som praktiserte menneskeofring. Mot slutten av den neolittiske tid begynte diverse elitistiske kobberalder-sivilisasjoner å vokse ut fra de forskjellige «vuggene» fra rundt 3300 f.Kr. Kobberalder-sivilisasjoner vokste også fram i det førkolumbiske Amerika og, tross en tidlig start i Egypt, Aksum og Kusj, mye senere i jernalderens subsahariske Afrika. Bronsealderens sammenbrudd ble etterfulgt av jernalderen rundt 1200 e.Kr., hvorgjennom en rekke nye sivilisasjoner vokste fram, som kulminerte i en periode fra det 8. til 3. århundre f.Kr. som den tyske psykiateren og filosofen Karl Jaspers døpte «aksetiden», og som han hevdet var en kritisk overgangsfase som førte til den klassiske sivilisasjonen. En storstilt teknologisk og kulturell overgang til moderniteten begynte omtrent 1500 e.Kr. i Vest-Europa, og fra denne starten spredte nye tilnærminger til vitenskap og rett seg raskt over verden, hvor den innlemmet tidligere kulturer inn i nåtidens industrielle og teknologiske sivilisasjon.

Etymologi

Ordet sivilisasjon kommer fra latinsk civilis, i betydningen sivil, beslektet med latin civis, i betydningen borger, og civitas, i betydningen by og bystat, eller borgerskap. Fra dette har ordet for by kommet til engelsk, city.

I 1530 gav Erasmus av Rotterdam ut boken De civilitate morum puerilium, en håndbok i gutte-oppdragelse. Det hevdes å være i denne boktittelen at vi første gang møter ordet «sivilisasjon» i tilnærmet den betydningen det har i dag. Man kjenner i alt 130 utgaver av boken, som ble det mest leste skriftet av Erasmus. Boken kom i 30 opplag i løpet av de seks årene Erasmus hadde igjen å leve.

På 500-tallet førte den bysantinske keiser Justinian tilsyn med samlingen av den romerske sivile lov. Denne lovsamlingen er kalt for Corpus Juris Civilis. På 1000-tallet gjenoppdaget professorer på Universitetet i Bologna i Italia, det første universitet i Vest-Europa, Corpus Juris Civilis, og innflytelsen fra denne loven begynte å merkes over hele Europa. I 1388 dukket ordet civil opp i engelsk i betydningen «av eller tilknyttet borgerne». I 1704 ble ordet sivilisasjon benyttet for å bety «en lov som gjør en kriminell prosess til en sivil sak». Sivilisasjon ble ikke benyttet i dens moderne betydning som «det motsatte av barbarisme» — i motsetning til det engelske begrepet civility, «høflighet», «folkeskikk» — før på den andre halvpart av 1700-tallet. I Norge kom begrepet sivilisasjon fra franske sivilisere.

Litteratur

  • Ankerl, Guy (2000): Coexisting Contemporary Civilizations: Arabo-Muslim, Bhatari, Chinese, and Western, INUPRESS, Genève. ISBN 2-88155-004-5
  • Wiktionary: civilization, civilize
  • Brinton, Crane (et al.) (1984): A History of Civilization: Prehistory to 1715 (6. utg). Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. ISBN 0-13-389866-0.
  • Urdusev, A. Nuri Y (2003): International Relations and the Philosophy of History: A Civilizational Approach, Basingstoke: Palgrave Macmillan.
  • Edward Hyams (1952): Jordsmonn & sivilisasjon, Nisus Forlag ISBN 97882-91612-133

Referanser

  1. ^ a b Adams, Robert McCormick (1966). The Evolution of Urban Society. Transaction Publishers. s. 13. ISBN 9780202365947. 
  2. ^ a b Haviland, William; m.fl. (2013). Cultural Anthropology: The Human Challenge. Cengage Learning. s. 250. ISBN 1285675304. 
  3. ^ a b c Wright, Ronald (2004). A Short History of Progress. House of Anansi. s. 115, 117, and 212. ISBN 9780887847066. 
  4. ^ a b c Llobera, Josep (2003). An Invitation to Anthropology. Berghahn Books. s. 136–137. ISBN 9781571815972. 
  5. ^ Fernández-Armesto, Felipe (2001). Civilizations: Culture, Ambition, and the Transformation of Nature. Simon & Schuster. ISBN 9780743216500. 
  6. ^ a b Boyden, Stephen Vickers (2004). The Biology of Civilisation. UNSW Press. s. 7–8. ISBN 9780868407661. 
  7. ^ a b Solms-Laubach, Franz (2007). Nietzsche and Early German and Austrian Sociology. Walter de Gruyter. s. 115, 117, and 212. ISBN 9783110181098. 
  8. ^ a b 1964-, AbdelRahim, Layla,. Children's literature, domestication, and social foundation : narratives of civilization and wilderness. New York. s. 8. ISBN 9780415661102. OCLC 897810261. 
  9. ^ Bolesti, Maria (2013). Barbarism and Its Discontents. Stanford University Press. ISBN 9780804785372. 
  10. ^ Michael Mann, The Sources of Social Power, Cambridge University Press, 1986, vol. 1, pp. 34–41.
  11. ^ Haas, Jonathan; Winifred Creamer, Alvaro Ruiz (23 December 2004). "Dating the Late Archaic occupation of the Norte Chico region in Peru," Nature 432 (7020): 1020–1023. doi:10.1038/nature03146. PMID 15616561
  12. ^ Kennett, Douglas J.; Winterhalder, Bruce (2006). Behavioral Ecology and the Transition to Agriculture. University of California Press. pp. 121–. ISBN 978-0-520-24647-8. Retrieved 27 December 2010.
  13. ^ Milton-Edwards, Beverley (mai 2003). «Iraq, past, present and future: a thoroughly-modern mandate?». History & Policy. United Kingdom: History & Policy. Arkivert fra originalen 8. desember 2010. Besøkt 9. desember 2010. 
  14. ^ Carniero, R.L. (Ed) (1967), "The Evolution of Society: Selections from Herbert Spencer’s Principles of Sociology", (Univ. of Chicago Press, Chicago, 1967), pp. 32–47,63–96, 153–165.
  15. ^ a b Joseph Watts, Oliver Sheehan, Quentin D. Atkinson, Joseph Bulbulia & Russell D. Gray, (2016), "Ritual human sacrifice promoted and sustained the evolution of stratified societies" (Nature 532, 228–231 (14 April 2016)) From http://www.nature.com/nature/journal/v532/n7598/full/nature17159.html sited 5/5/2016
  16. ^ Ferguson, Niall (2011), Civilization 
  17. ^ Sullivan, Larry E. (2009): The SAGE glossary of the social and behavioral sciences, Editions SAGE, s. 73
  18. ^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Orgins, Bloomsbury, s. 115
  19. ^ Waage, Peter Normann (2008): Jeg – individets kulturhistorie, forlaget Schibsted, Oslo, ISBN 978-82-516-2600-2. s. 161
  20. ^ «Civil», Merriam-Webster, s. 226.
  21. ^ «sivilisasjon», Bokmålsordboka

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot