Betydningen av Slaget om Romania (1944) i dagens samfunn er ubestridelig. Enten det er et aktuelt tema eller en historisk begivenhet, spiller Slaget om Romania (1944) en viktig rolle i folks liv. Slaget om Romania (1944) har gjennom årene vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Slaget om Romania (1944) på hverdagen, så vel som dens innflytelse på beslutningstaking og menneskelig atferd. Fra dens betydning på arbeidsplassen til dens innflytelse på mental og emosjonell helse, har Slaget om Romania (1944) en rekkevidde som overskrider grenser og tid.
Slaget om Romania i 1944 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Framrykkingen mot Romania og det øvrige Balkan er det grønne området i sør | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland Romania (før 23. august) | Sovjetunionen Romania (fra 23. august) | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Johannes Frießner Ion Antonescu | Rodion Malinovskij Fjodor Tolbukhin Mikael av Romania Constantin Sănătescu | ||||||
Styrker | |||||||
500 000 tyske og 405 000 rumenere | 1 341 200 | ||||||
Tap | |||||||
200 000 - 250 000 tyskere 185 000 rumenere | 3 200 døde 54 000 skadde |
Østfronten |
---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Slaget om Romania i 1944 også omtalt som Jassi–Kishinev-operasjonen eller Det andre slaget om Romania (russisk:Ясско-Кишинёвская операция) var et slag mellom tyske Wehrmacht og Waffen-SS-styrker mot Den røde armé i Bessarabia og det østlige Romania i slutten av august og begynnelsen av september 1944. De sovjetiske styrkene, i form av 2. og 3. ukrainske front, besto av 929.000 soldater, 14850 kanoner, 1870 stridsvogner og 1850 kampfly.
Den røde armé ønsket å okkupere Romania og ødelegge de tyske styrkene i landet. Slaget førte til en fullstendig sovjetisk seier og Kongedømmet Romania skiftet etter dette side i krigen. Kong Mikael fikk Ion Antonescu arrestert 23. august og gikk over til de allierte.
De sovjetiske styrkene brøt gjennom tyske stillinger i Bessarbia under Jassi–Kishinev-operasjonen som begynte 20. august. De tyske styrkene i Bessarabia ble omringet og nedkjempet, og omkring 100.000 tyske soldater ble drept og 150.000 tatt til fange. Sovjetiske styrker inntok Bucurest 31. august.