I dagens verden har Sofie Parelius blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Dens innvirkning har blitt følt i ulike aspekter av samfunnet, fra det personlige til det globale nivået, og har skapt debatter, refleksjoner og betydelige endringer på ulike områder. Når vi beveger oss inn i det 21. århundre, fortsetter Sofie Parelius å være et tema som vekker følelser, utfordringer og muligheter, og tvinger oss til å revurdere våre handlinger og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige perspektiver og dimensjoner av Sofie Parelius, analysere dens utvikling, dens innvirkning og mulige implikasjoner for fremtiden.
Sofie Parelius | |||
---|---|---|---|
Født | Sofie Marie Parelius 18. sep. 1823 Bergen | ||
Død | 18. sep. 1902 (79 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
Søsken | Olufine Sullustad | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Sofie Marie Parelius (født 18. september 1823 i Bergen, død 18. september 1902 i Kristiania) var en norsk skuespiller. Hun var mest kjent for sine Ibsen-roller, og i særdeleshet for sin gestaltning av Aase i Peer Gynt.
Sofie Parelius var datter av skipskaptein Henrich Kjønning Parelius og Sofie Dahm. Hun var halvsøster av skuespiller Olufine Sullustad.
Sofie Parelius debuterte i desember 1852 ved Den norske dramatiske Skoles Theater i rollen som Jeanne i stykket Matrosen. Hun var ansatt ved dette teatret i perioden 1852-1855.
Deretter kom hun til Christiania Theater, hvor hun debuterte 22. mars 1855, i rollen som Ragnhild i Dronning Margaretha. Dette teatret var hun med enkelte avbrudd tilknyttet helt til dets nedleggelse i 1899. Hun var i årene 1857-1860 ved Det norske Theater i fødebyen Bergen og ved teatret i Møllergaten under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse fra september 1870 til februar 1872. Hun tilbragte dessuten et år i Paris sammen med svogeren Georg Krohn og hans familie.
Parelius utmerket seg blant annet i en lang rekke Ibsen-roller, og hun var i sin tid verdens første Aase i Peer Gynt, der hennes motspiller var Henrik Klausen. Forfatteren Jacob Breda Bull var begeistret over Parelius' tolkning av Aase, og skrev blant annet at hun hadde «midt i Romantikens Tid, skabt et fuldstendigt Gennebrud til den moderne Skuespilkunst, maaske uden selv at have været sig det helt og fuldt bevidst.. Og man fristes næsten til at sige, at Frøken Parelius' Fremstilling i Ægthed overgaar Digterens Fantasi». Parelius og Klausen spilte også Aase og Peer ved den første danske oppsetningen av Peer Gynt på Dagmarteatret i 1886.
Som de fleste fra Christiania Theaters stab, kom hun i 1899 til det nye Nationaltheatret. Der spilte hun sesongen 1899-1900.
Som en avholdt senior ved teatret, bar hun i sine senere skuespillerår kallenavnet Tante Fia.