I dagens verden har Solheim kapell blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, har Solheim kapell posisjonert seg som et sentralt punkt for debatt og refleksjon i dag. Dens implikasjoner og konsekvenser dekker ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert utdanning og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Solheim kapell og analysere dens innflytelse på verden vi lever i.
Solheim kapell | |||
---|---|---|---|
Område | Bergen kommune | ||
Bispedømme | Bjørgvin bispedømme | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Sigurd Lunde | ||
Beliggenhet | |||
Solheim kapell 60°22′16″N 5°20′22″Ø |
Solheim kapell ligger på Solheim gravplass på Solheim i Årstad bydel i Bergen. Kapellet ble oppført i 1919 etter tegninger av arkitekt Sigurd Lunde og innviet 13. oktober 1920.
Kapellet ligger fint tilpasset den omkringliggende gravplassen. Bygningen er oppført i pusset tegl med detaljering i hugget granitt.
Det rektangulære kapellets hovedform og granittportal kan minne om Stadsporten. Kapellet kan leses som et portalbygg, som bergensernes siste utgang fra byen eller som inngang til Himmelporten. Byportmotivet var forøvrig også et yndet motiv for mange av Bergenskolens arkitekter. Einar Oscar Schou brukte eksempelvis motivet ved Nedre Fløibanestasjon (1912–1918).
Solheim kapells monumentale virkning blir understreket av de symmetrisk plasserte sidefløyene som inneholder bårerom og kontorer, og terrassen foran. Under disse er det urnehaller (kolumbarium) med rundbuer i naturstein som gir bygningen tyngde.
I 1939 ble det installert et krematorium i kjelleren på kapellet. Krematoriet ble lenge brukt som reserve ved driftsstans ved Møllendal krematorium, men er i dag ikke i bruk.
Solheim kapell forvaltes i dag av Bergen kirkelige fellesråd.