Sophies minde (Bergen)

I artikkelen nedenfor ønsker vi å utforske temaet Sophies minde (Bergen) i dybden. Enten Sophies minde (Bergen) er en nøkkeldato i historien, en faglig relevant person eller et aktuelt emne, tar vi sikte på å analysere alle aspekter og fasett for å gi leserne våre en fullstendig og detaljert oversikt. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i Sophies minde (Bergen) fra ulike perspektiver, og tilby oppdatert informasjon, kritiske analyser og ekspertuttalelser slik at leserne våre fullt ut kan forstå betydningen og virkningen av Sophies minde (Bergen) i deres respektive kontekst.

Sophies minde (Bergen)
Sophies minde i Bergen
LandNorge
StedBergen kommune
Kart
Kart
Sophies minde (Bergen)
60°19′54″N 5°19′20″Ø

Prospekt fra 1800-tallet
Sophie Elisabeth Krefting som lyststedet er oppkalt etter

Sophies minde er et tidligere lyststed i Kleiven 10, på Kråkenesneset ved Nordåsvannet i Fyllingsdalen bydel i Bergen.

Gården Kråkenes og lyststedet

Rundt 1740 ble gården Kråkenes ryddet og denne fungerte som husmannsplass under Fjøsanger gård fram til 1809. Notarius publicus i Bergen, Johan Krefting, kjøpte Kråkenes i 1810. Her fikk han oppført et lyststed med et hovedhus i empirestil, i to etasjer og med mansardtak. En marmorplakett på fasaden daterer «Sophies minde» til «den 7de August 1810». Stedet har fått navn etter Kreftings datter, Sophie. Huset er nesten uendret og har blant annet bevart de såkalte engelske skyvevinduene. Eiendommen ble overtatt av arkitekt Frederik Konow Lund i 1933 og lyststedet ble hans bolig fra 1935.

Fredning

«Kraakenes» ble fredet allerede i 1927. I 2006 ble fredningen utvidet til også å gjelde hageanlegg og eksteriør til uthus, vaskehus og potetkjeller. Uthuset, det såkalte kjellerloftet, skal være bygget på slutten av 1800-tallet. Konow Lund skal også en tid ha brukt kjellerloftet som arkitektkontor. Vaskehuset ble bygget av Konow Lund i 1934. Potetkjellerens datering er usikker, men kan stamme fra den opprinnelige gården Kråkenes.

Referanser

  1. ^ a b Langeland, Solfrid Torvund (29. august 2013). «Nyter freden i fredet lyststed». Bergensavisen. 
  2. ^ «Kråkenes». Bergen byleksikon. 
  3. ^ Schønfelder, Lotte (10. mai 2005). «Å bo i et fredet hus». Bergens Tidende. 

Eksterne lenker