Soppmygg

I dag ønsker vi å snakke om Soppmygg, et tema som har fått stor aktualitet i nyere tid. Soppmygg er et tema som genererer motstridende meninger og som har vært gjenstand for debatt på ulike områder. Dens betydning ligger i innvirkningen den har på dagens samfunn og hvordan den påvirker folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Soppmygg, og analysere implikasjonene og relevansen i dag. Uten tvil er Soppmygg et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli grundig forstått.

Soppmygg
soppmygg (Boletina nigricans, hunn)
Nomenklatur
Mycetophilidae
Populærnavn
soppmygg
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
Økologi
Antall arter: ca. 600 arter registrert i Norge
ca. 4 000 i verden
Habitat: På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Soppmygg (Mycetophilidae) er en gruppe av tovingene (Diptera). Navnet kommer av at de fleste artene har larvestadiet i sopp. De er fra 3 mm. til ca. 15 mm, de fleste under 10 mm. Det er mer enn 600 arter i Norge. I verden er det beskrevet omtrent 4 500 arter, men det finnes trolig mange flere.

Utseende

Typisk årenett hos soppmygg.
Langsgående årer: C: costa; Sc: subcosta; R: radius; M: media; Cu: cubitus; A: anal.
Tverrårer: h: humeral; r-m: radial-medial.

Soppmygg ligner noe på stikkmygg, men ser er en godt etter mangler den lange rette sugesnabelen som stikkemygg har. De fleste soppmyggene har et stort oppsvulmet brystparti, hodet er lite og er festet langt ned foran på brystet, slik at soppmyggen ser pukkelrygget ut. Hodet dekkes av store fasettøyne, som ikke møtes (støter sammen) på toppen av hodet. De har punktøyne. palpene er svært korte eller manglende mens antennene er forholdsvis lange og vanligvis trådformede (leddene kan være avflatede). Beina er lange, særlig de bakerste, hoftene (coxae) er ekstra store. Ofte er hoftene like «store» som brystpartiet. Alle leggene har en stiv spore ytterst på enden. Vingene er oftest glassklare eller gulaktige, men kan ha mørke tverrbånd. De fleste artene er mer eller mindre brun-gule på farge, men noen er svarte og det finnes også noen få som er mer fargerike.

Levevis

Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.

Generelt om mygg

Mygg tilhører tovingene, de har som navnet sier bare ett par vinger, eller to vinger, det bakerste vingeparet er erstattet av (omdannet til) to svingkøller eller kølleformede balanseorganer. Bare noen få arter stikker eller biter. Mygg kan bare skilles fra fluene ved å se på antennene, som skal ha mer enn 4 ledd og være av typen trådformede, der leddene er mer eller mindre like store. (vanskelig å se, kan kreve forstørrelse). Mygg har ofte litt mer spisse og lengre vinger, lengre bein og en litt slankere kropp enn fluer. Men det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt en flue, som hos Gjødselmyggene og Knotten. Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling.

Norske arter

Gammelmo & Søli (2006) listet 473 arter fra Norge. Senere har dette tallet øket til 575 (Søli & Kjærandsen 2008), 589 (Søli, Rindal & Hansen 2009) og 603 (Søli & Rindal 2012).

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 
  2. ^ Søli, Geir (2017) Mycetophilidae (Fungus Gnats). Side 533-555 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder

Eksterne lenker