I våre dager er Størfisker et tema med økende interesse for det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Størfisker blitt stadig mer relevant i livene våre. Fra dens innvirkning på økonomien til dens kulturelle implikasjoner, har Størfisker vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Størfisker og dens innflytelse på vårt daglige liv. Fra historien til dens fremtidige projeksjon, vil vi dykke ned i en dybdeanalyse av Størfisker og dens rolle i dag.
Størfisker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Acipenseriformes, Berg, 1940 | |||
Populærnavn | |||
størfisker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Underklasse | Strålefinnede fisker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 28 | ||
Habitat: | limnisk og anadrom | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis og Australia | ||
Inndelt i | |||
Størfiskene er en gruppe av fisker. Gruppen er liten i artstall (28 stk.), men en stor gruppe målt i lengde: Belugaen blir med 9 m lengde og 1,5 tonn masse den største arten blant de strålefinnede fiskene. Munnen er omformet til en sugemunn med sterkt reduserte kjever, og har sjeggtråder som følesanseorgan. Disse «evolusjonære nyhetene» er tilpasninger til ernæringen, som består i å suge opp bunndyr fra elvesedimenter. Ellers er skjelettet forenklet ved at de fleste knokler ble erstattet med brusk, og de fleste ganoidskjell med skjelettplater.
Stører består av to familier. Størfamilien består av de mer velkjente størene. De likner i det ytre på haier, men har store beinplater i huden i stedet for bruskfiskenes små krokaktige skjell. De har munnen på undersiden, slik at nesepartiet også er hailiknende. Spadestørfamilien har naken hud, og nesen er trukket fram i en lang åre- eller spadeliknende struktur. Spadestørene bruker snuten til å føle bytte som de fanger som filterspisere.
I Norge forekom én art, støren, men denne har som også ellers i Europa, blitt svært sjelden grunnet overfiske og er kritisk truet.
På grunn av bruskskjelettet har størfisker og bikirer tidligere blitt sammenfattet som bruskganoider («Chondrostei»). Dette har man gått bort ifra fordi bruskganoider er en samlegruppe. Bikirer er trolig nærmere beslektet med egentlige beinfisker enn med størfisker. Men ser imidlertid av og til at navnet Chondrostei brukes som vitenskapelig navn på størfisker alene. Det vanligere vitenskapelige navnet på størfisker er Acipenseriformes.