Stanislav Sjusjkevitsj
I dagens verden har Stanislav Sjusjkevitsj blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra profesjonelle til entusiaster, Stanislav Sjusjkevitsj har fanget oppmerksomheten til mange på grunn av sine mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Stanislav Sjusjkevitsj vist seg å være et analyse- og refleksjonsverdig tema. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike dimensjonene til Stanislav Sjusjkevitsj og dens relevans i dagens verden. Fra historien til dens fremtidige implikasjoner, vil vi dykke ned i en uttømmende analyse som søker å kaste lys over dette fascinerende emnet.
| Stanislav Sjusjkevitsj russisk: Станислав Станиславович Шушкевич belarusisk: Станісла́ў Станісла́вавіч Шушке́віч | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1934 Minsk | ||
| Død | 3. mai 2022 (87 år) Minsk | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, kjernefysiker, universitetslærer, fysiker | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1970) | ||
| Utdannet ved | Fakultet for fysikk og matematikk ved Statsuniversitetet i Belarus (–1956) Statsuniversitetet i Belarus | ||
| Ektefelle | Irina Shushkevich | ||
| Far | Stanislav Petrovich Shushkievich | ||
| Mor | Helena Romanowska | ||
| Barn | Stanislau Shushkevich Alena Shushkevich | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1968–1991) Den belarusiske sosialdemokratiske forsamlinga (1998–) | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen (1934–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Belarus (1991–2022) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Nothern cemetery | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Kommandør av Vytautas den stores orden
Council of Ministers of the Soviet Union Prize Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje (2019) Zasluzjennyj dejatel nauki i tekhniki Belorusskoj SSR (1982) Belarusisk SSRs statspris (1988) Presidentens frihetsmedalje (2012) | ||
| Formann for Det øverste sovjet | |||
| 28. september 1991–26. januar 1994 | |||
| Etterfølger | Mjetsjyslaw Hryb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stanislav Stanislavovitsj Sjusjkevitsj (1934–2022) var en belarusisk politiker og vitenskapsmann. Han var formann for Belarus’ øverste sovjet i perioden 1991–1994, og dermed landets første statsoverhode etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.
Som politiker støttet Sjusjkevitsj frie markedskrefter og demokratiske reformer, og spilte en nøkkelrolle i opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater, blant annet gjennom Minsk-avtalen.
Det siste valget til øverste sovjet var i 1991 og kommunistpartiet fikk flertall av setene mens folkefronten tok 10 % av plassene. Landets ledelse ved oppløsningen av Sovjetunionen var ikke forberedt på uavhengighet. Ledelsen i Belarus støttet kuppmakerne i Moskva i august 1991. Lederen for landets øverste sovjet gikk av og fysikkprofessor Sjusjkevitsj ble ny leder. Sjusjkevitsj førte en politikk med vekt på nasjonal selvstendighet og moderate reformer. Folkefronten ville ha omfattende reformer som ble blokkert av gamle kommunistpartimedlemmer som satt i nøkkelposisjoner. Landet sluttet seg til Samveldet av uavhengige stater (SUS) 8. desember 1991.
Folkefronten innledet i 1992 en kampanje for å få gjennomført en folkeavstemning om nyvalg til nasjonalforsamlingen, kravet om folkeavstemning ble avvist i 1992 og påny i 1993, slik at valgte representanter ble sittende ut perioden til det ordniære valget i 1995. Statsminister Vjatsjaslaŭ Kebitsj var landets reelle leder mens Sjusjkevitsj ble redusert til en hovedsakelig symbolsk figur. Sjusjkevitsj irriterte nasjonalforsamlingen blant annet ved å hevde en selvstendig linje overfor Russland og han ble forsøkt felt i 1993. I november 1993 anklaget Aleksandr Lukasjenko, leder for antikorrupasjonskomiteen, Sjusjkevitsj og Kebitsj for korrupsjon. Sjusjkevitsj ble på bakgrunn av disse anklagene presset til å gå av i januar 1994 og ble erstattet av Mjetsjyslaw Hryb (en av Kebitsjs allierte). I nasjonalforsamlingen stemte 209 (inkludert Folkefronten) for å avsette Sjusjkevitsj, mens stemte 36 stemte mot.
Før sin presidentperiode var Sjusjkevitsj en fremstående vitenskapsmann og medlem av det belarusiske vitenskapsakademiet. Han hadde doktorgrad i fysikk og matematikk.
Stanislav Sjusjkevitsj ble innlagt på sykehus på intensivavdelinh i april 2022, grunnet covid-19. Han døde i Minsk natt til 4. mai.
Referanser
- ^ Munzinger Personen, oppført som Stanislau Schuschkewitsch, Munzinger IBA 00000020186, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
- ^ «Умер бывший руководитель независимой Белоруссии Станислав Шушкевич», verkets språk russisk
- ^ NRK (10. mai 2022). «Ukrainas første president er død». NRK. Besøkt 11. mai 2022.
- ^ FFI 1997, s. 11–12.
- ^ FFI 1997, s. 11-12.
- ^ Kolstø 1999, s. 221.
- ^ «First Leader Of Independent Belarus, Stanislau Shushkevich, In Intensive Care». RadioFreeEurope/RadioLiberty (engelsk). Besøkt 26. april 2022.
- ^ Genzlinger, Neil (5. mai 2022). «Stanislav Shushkevich, First Leader of Post-Soviet Belarus, Dies at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. mai 2022. «On Wednesday his widow, Irina Shushkevich, told news agencies that he had died overnight at his home in Minsk, the capital.»
- ^ Умер первый глава независимой Белоруссии Станислав Шушкевич
- ^ Ex-Belarus leader Shushkevich, the man who sacked Gorbachev, dies at 87
Litteratur
- Brandt-Hansen, Anne (1997). Hviterussland: det usynlige landet. Kjeller: Forsvarets forskningsinstitutt. ISBN 8246401742.
- Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187.
Eksterne lenker
- (en) Stanisłaŭ Šuškievič – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Forgjenger: – |
Belarus’ statsoverhode (1991–1994)
|
Etterfølger: Mjetsjyslaw Hryb |