Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet), og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra sin innflytelse på det moderne samfunnet til dets relevans i historien, har Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) spilt en grunnleggende rolle i vår utvikling som individer og som kollektiv. Gjennom disse sidene vil vi undersøke dens utvikling over tid, fra dens begynnelse til i dag, og reflektere over dens betydning i fremtiden. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi nærme oss Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) fra ulike perspektiver, og fremheve dens relevans på områder som kultur, politikk, vitenskap og teknologi. Uten tvil fortsetter Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet) å være et tema for interesse og debatt i dag, og gjennom denne artikkelen har vi tenkt å fordype oss i dens mening og betydning i dagens samfunn.
Statsdumaen var en lovgivende forsamling i Russland som var virksom mot slutten av Det russiske keiserdømmets eksistens. Statsdumaen ble samlet fire ganger, første gang i 1905, siste gang i perioden 1912-1917.
Presset av den russiske 1905-revolusjonen utstedte tsarens minister Sergej Witte den 6. august 1905 en erklæring om innkalling av en statsduma, opprinnelig forstått som et rådgivende organ. I Oktobermanifestet lovet tsaren ytterligere borgerlige rettigheter, en representativ statsduma med lovgivende funksjon og makt til å følge opp utøvelsen av disse. Statsdumaen var underhuset i et parlament hvor det keiserlige russiske statsrådet var overhuset.