Store Milde | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Bergen kommune | ||
Kart | |||
Store Milde 60°15′06″N 5°16′00″Ø | |||
Store Milde hovedgård er et herregårdsanlegg på Milde i Ytrebygda bydel i Bergen. Hovedhuset er sammen med hagen landets mest komplette miljø fra rokokkoperioden.
Navnet Milde kjenner vi fra skriftlige kilder fra 1530 og refererer trolig til jordsmonnet som var rikt på leire og silt (milðar, flertall av milðr eller milði på gammelnorsk). Gården var tidligere delt i to, i Store og Litle Milde, selv om eierskapet i stor grad forble udelt fram til 1816.
Mot slutten av middelalderen tilhørte Milde «svartebrørne» – dominikanerklosteret i Bergen. Klosterets siste prior, abbed Jens Mortensen, fikk i 1530 Milde i et gavebrev fra Kongen. Milde ble en skattefri setegård fram til rundt 1620. Skattefritaket opphørte og eierne fikk problemer med å betale skatt. Gården ble igjen Kongens eie årene 1624-1639. Gården har deretter vært i ulike Bergensborgeres eie. Lagmann i Bergen, Hans Glad, fikk bruksretten i 1630.
Da den velstående bergenskjøpmannen Sander Janson (1595–1649) eide Milde fra 1639-1678 er det mulig at han fikk huset utvidet og hagen anlagt. Hovedhuset fikk trolig sin nåværende størrelse, 10 x 32 meter, i løpet av andre halvdel av 1600-tallet.
I 1701 ble Milde, Nordre Hjellestad og halve søndre Hjellestad gårder kjøpt av generaltollforvalter og kammerråd Hans S. Schreuder. I 1723 ble gårdene solgt på tvangsauksjon til Henrich Henrichsen Weinwich (1676–1733).
Rundt 1723 bygde Henrich Henrichsen Weinwich trolig nytt hele eller deler av hovedbygning. Huset ble ombygget i rokokkostil rundt 1784, da Johan Frederik Cappe eide Store Milde. Et maleri fra 1851 av Tycho Christoffer Jæger (1819–1889) viser at inngangspartiet mot hagen tidligere hadde en søylebåret portiko. På 1880-tallet ble denne erstattet av en ark og altan i sveitserstil.
Interiørene fra perioden er godt bevart og består blant annet av regencesalen som har fått sitt navn etter dekorasjonene som pryder rommet. Lerretsapetene er laget etter mønster av den belgisk-franske kunstneren Jean Bérain den eldres (1640–1711) kobberstikk. De originale tapetene av «Lærret, Mahled blaa og hvid» stammer fra tiden før 1719, og er trolig malt mellom 1701-1708, da Hans S. Schreuder eide Milde. Noen av de øvrige tapetfeltene er signert «I. C. C. M.». Disse er trolig utført i forbindelse med en restaurering i 1786 av den hollandske dekorasjonsmaleren J.C.C. Michaelsen, som blant annet er kjent for å ha dekorert Stiftsgården i Trondheim. Plafonden i taket på regencesalen viser slaget ved Lützen hvor kong Gustav II Adolf av Sverige falt 6. november 1632. Veggmaleriene i Michaelsen- eller rokokkosalen stammer også fra 1786, da Johan Frederik Cappe var eier av Store Milde. En supraport i midtrommet er signert og datert av Michaelsen.
I 1909 ble Store Milde overtatt av Fana kommune. I 1915 ble bygningene og hagen stilt til disposisjon for Nord- og Midthordland Høgskulelag (Fana Folkehøgskule) mot at hovedhusets restaurering og planlagte nybygg skulle skje under tilsyn av Fortidsminneforeningen. Arkitekt for restaureringen i 1916 var Ole Landmark. Restaureringen omfattet en tilbakeføring hvor sveitserstilarken og altanen ble revet, vinduene tilbakeført og veggene rettet opp. Landmark fikk også tilbakeført en lav trekantgavl som ble funnet på loftet. Denne gavlen over søndre inngangsparti vender mot hagen og markerer husets midtakse.
Store Milde ble fredet av Riksantikvaren 27. februar 1924.
Takmaleriet «Gustav Adolf i slaget ved Lützen» ble restaurert av konservator Bjørn Kaland i 1955. Restaureringen innebar en fjerning av senere påmalte overflater, bl.a. en fane og en falsk Gustav Adolf til hest. Restaureringene avdekket også to bord med barokke dekorasjoner som hadde vært skjult bak takmaleriet.
Arkitekt Jon Lindstrøm var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980. I forbindelse med dette arbeidet ble det avdekket malt dekor i hallen som bl.a. avbilder fire kvinnebyster i taket.
Arkitekt Ole Landmark tegnet en ny vestfløy i 1917. Vestfløyen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljeringen er derimot utført i louis-seize-stil med smårutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. Inngangsportalen er en tilnærmet kopi av portalene i hovedhuset. Østfløyen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismepåvirket panelstil.
Hagen på Store Milde er av renessansetype, med element fra tidligere perioder. Hagen er omkranset av en massiv mur, som trolig går tilbake til middelalderen og munkevesenet. Det er en gammel vestlandstradisjon å ha slike murer rundt hager. Hagen har ikke gjennomgått noen store endringer gjennom århundrene. Buksbombuskene – Buxus sempervirens – er datert i en bestilling fra 1766 og er blant de eldste i Europa. Årringstellinger av buksbomen på Milde daterer denne til tiden rundt 1670, det vil si omtrent samtidig som hagen ved Baroniet i Rosendal.
Hagen på Store Milde er mest kjent for krokusblomstringen i slutten av mars hvert år. Det lilla teppe består av en gammel krokustype som har fått navnet mildekrokus – Crocus vernus.