Storkobbe
I denne artikkelen skal vi snakke om Storkobbe, et tema som har fått aktualitet de siste årene og som har skapt stor debatt i dagens samfunn. Storkobbe er et interessepunkt for mange mennesker, siden det har en direkte innvirkning på ulike aspekter av hverdagen vår. Gjennom de neste par linjene vil vi utforske dette emnet i dybden, analysere dets implikasjoner, dets utvikling over tid og dets relevans på ulike områder. Uten tvil er Storkobbe et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og det er viktig å forstå det grundig for å bedre forstå verden rundt oss.
| Storkobbe | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erignathus barbatus Erxleben, 1777 | |||
| Populærnavn | |||
| storkobbe (blåsel) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovpattedyr | ||
| Familie | Selfamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Storkobbe (Erignathus barbatus), også kalt blåsel eller bartesel, er en av de største selene i norske arktiske farvann. De er godt kjent på grunn av de lange bartene. Storkobben kan bli opptil 3,75 m lang, og veie opp mot 400 kg, men gjennomsnittlig veier de rundt 230 kg.[trenger referanse]
Storkobben opptrer stort sett alene i de isfylte delene av Barentshavet, som regel i drivis, men sjelden blir den observert nedover langs norskekysten. Storkobbene kaster (føder) om våren og selungen veier rundt 35-40 kg og etter tre uker dieperiode veier selungene rundt 100 kg. Storkobbene har en komplisert diett der de spiser alt fra bunndyr til fisk, og da spesielt polartorsk. Etter at ungen er ferdig diet, kommer paringsperioden der de voksne hannene skaper en undervannslyd («sang») for å tiltrekke seg hunnene. Storkobbene kan leve i 25–30 år i naturen, og tilhører de ekte selene (Phocidae). Storkobben, eller blåsel som den også kalles, har fått navnet sitt på grunn av de lange bartene den har rundt munnpartiet. Disse barten fungerer som et føleorgan i vannet, og hjelper selene med å finne mat. Selv om storkobben kan veie opp mot 400 kg, er den en ganske sky og forsiktig sel, og trekker seg som regel unna når den kommer i nærheten av mennesker.
Fylogeni
| Phocidae |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kladogrammet over viser slektskapet mellom de eksisterende artene i selfamilien.
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
- ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av storkobbe Erignathus barbatus som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023.
- ^ Berta, A.; Churchill, M. (2012). «Pinniped taxonomy: Review of currently recognized species and subspecies, and evidence used for their description». Mammal Review. 42 (3): 207–34. doi:10.1111/j.1365-2907.2011.00193.x.
Eksterne lenker
- (en) storkobbe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) storkobbe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) storkobbe hos Artsdatabanken
- (sv) storkobbe hos Dyntaxa
- (en) storkobbe hos Fauna Europaea
- (en) storkobbe hos Fossilworks
- (en) storkobbe hos ITIS
- (en) storkobbe hos NCBI
- (en) Kategori:Erignathus barbatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Erignathus barbatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Erignathus barbatus – detaljert informasjon på Wikispecies
