Stuke
Nå for tiden er viktigheten av Stuke ubestridelig i hverdagen vår. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på samfunnet eller dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre, har Stuke fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske alt som Stuke representerer, dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene som gjør Stuke til et tema av stor betydning og interesse for et bredt publikum. Bli med oss på denne reisen gjennom historien, betydningen og relevansen til Stuke, og la oss sammen finne ut hvorfor det er et tema som fortjener vår oppmerksomhet.
En stuke er i en norrøn middelalderkirke et sidealter eller sidekapell, laget som en integrert del av kirken. Det kan også ha blitt brukt som betegnelse for koret. Ordet har opphav i norrønt «ærme».
Stuken kunne være i form at et utbygg, men kunne også være laget som et byggverk i tre inne i kirken, et ciborium med sidevegger og tak eller baldakin.
En kombinasjon av korskille og sidealter var vanlig både i stavkirker og steinkirker i Norge.
Messen var i middelalderkirken en nattverdsgudtjeneste, og i større kirker kunne det holdes flere messer samtidig ved ulike sidealtre eller stuker. Feiringen av messen kunne ha et spesielt formål, for eksempel som sjelemesse for en avdødd eller for å feire en bestemt helgen. Personer som ønsket messene måtte bidra økonomisk, til alterutstyr eller til underhold av messepresten.
Sigrid Undset skriver i boka Olav Audunssøn og hans børn: «Enda det var vinter da, og mørk ute, når han fulgte med Asbjørn Allfeit bort i den nordre tårnstuken; Asbjørn leste messen ved Mikalsalteret der». I Sverres saga er det omtalt at Sverre hadde en drøm: «Han søkte til messe der, og da han bad for sig i kirken, syntes han, at det gik en mand hen til ham, tok ham i haanden og leide ham ind i en stuke».
Eksempler på stuker
I kilder for Stavanger domkirke er det fram til omkring 1350 omtalt fem stuker:
- Mariastuken, viet til jomfru Maria
- Sjelestuken
- Krosstuken
- Jonsstuken, viet til døperen Johannes
- Olavsstuken, viet til Olav den hellige
I Torpo stavkirke er det omtalt stuker med buet overdekning.
Bergens Kalvskinn forteller om Haus kirke, som antageligvis var en stavkirke i middelalderen, at den hadde «æinn stoker firir nikulas alteri», det vil si en stuke foran Nikolas-alteret.
Referanser
- ^ Lorentz Dietrichson (1902). Omrids av den kirkelige Kunstarkæologi. Med særligt hensyn paa den norske kirke. Kristiania: Steenske bogtryggeri og forlag.
- ^ a b c Haakon Nyhuus, red. (1913). Illustrert norsk konservationsleksikon. 6. Kristiania: H. Ascehoug & Co.
- ^ a b Håkon Christie (1981). «Bygdekirken på Færøyene sett fra Norge». Frodskaparrit. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Torshavn.
- ^ Sigrid Undset (1958). Olav Audunssøn og hans børn. 1 Veiskillet. Oslo: H. Ascehoug & Co. s.41
- ^ Norges kongesagaer: Sverres saga. Kristiania: I.M. Stenersens forlag. 1914. s.41
- ^ Helle, Knut (1975). Stavanger fra våg til by. Stavanger: Stavanger kommune og Stabenfeldt forlag. ISBN 82-532-0189-3.
- ^ Tone M. Olstad, Annika Haugen (2016). Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima (PDF). NIKU Oppdragsrapport 71/2016 (avhandling). Norsk institutt for kulturminneforskning. s. 1-28.
- ^ Hans-Emil Lidén. «Haus kirke». Norges kirker.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||