Subarktisk klima
I dagens verden er Subarktisk klima et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Fra dens påvirkning på samfunnet til dens påvirkning på miljøet, er Subarktisk klima et aspekt vi ikke kan ignorere. Det har opp gjennom årene vakt stor interesse og skapt debatter på ulike områder. Derfor vil vi i denne artikkelen utforske Subarktisk klima i dybden, analysere dens forskjellige fasetter og dens rolle i dagens verden. Enten på et personlig, sosialt eller globalt nivå, har Subarktisk klima en betydelig innvirkning som fortjener å bli fullstendig forstått.
| ██ Dsc ██ Dsd | ██ Dwc ██ Dwd | ██ Dfc ██ Dfd |
Subarktisk klima er et klima med lange og kalde vintrer, og korte, men forholdsvis varme somre. Man finner stort sett denne typen klima i områder som ligger lang borte fra havområder som kan påvirke været, hovedsakelig mellom 50º og 70ºN. Siden man mangler slike landmasser på den sørlige halvkulen, har man ikke denne typen klima her. I Köppens klimaklassifisering er subarktisk klima en del av gruppe D, som er kontinentalklima, og blir representert med bokstavkodene Dfc, Dwc, Dfd og Dwd.
Man finner oftest de største temperaturforskjellene mellom sommer og vinter i denne typen klima. Om vinteren kan temperaturen falle til under −40 ℃, og om sommeren over 30 ℃. Somrene er derimot korte, og ikke mer enn tre måneder (men minst én) har en gjennomsnittstemperatur på minst 10 ℃.
Man har gjerne 5-7 måneder med gjennomsnittstemperatur under 0 ℃, og all fukt i jorden fryser opp til flere meter ned i bakken. Sommervarmen er ofte ikke nok til å smelte mer enn de øverste lagene, så permafrost over store områder er ikke uvanlig. Vanligvis smelter lagene mellom 0,5 til 4 meter under overflaten, avhengig av breddegrad og jordsmonn. Enkelte nordlige områder med subarktisk klima nær kysten (som sørlige deler av Alaska og de nordligste områdene av Europa) har mildere vintrer og ingen permafrost, og her er det derfor mulig med jordbruk.
Den frostfrie årstiden er kort, og varierer fra 45 til 100 dager på det meste, men man kan også få frost i løpet av denne perioden. Man har som regel bare få typer vegetasjon i områder med subarktisk klima, og bare de mest hardføre artene kan overleve den lange vinteren. trærne består hovedsakelig av bregner eller bartrær siden få løvtrær kan overleve de lave temperaturene om vinteren. Selv om det er få arter er derimot tallet på dem stort, og skogsområdene som ligger i denne klimasonen er blant de største i verdenen, med de største skogene i Russland og Canada.
Jordbrukspotensialet er dårlig, hovedsakelig på grunn av dårlig jord, og store sumpområder og innsjøer på grunn av smeltende is. Den korte vekstsesongen gjør det også svært vanskelig for avlinger å vokse. De lange sommerdagene tillater derimot et visst jordbruk enkelte steder på tross av den korte sesongen.
Det er svært lite nedbør i innlandsområdene, ofte ikke mer enn 30-40 mm på et helt år, og det meste kommer i løpet av sommermånedene. På grunn av svært lav evapotranspirasjon er dette likevel nok til at en har bløtt terreng i mange områder med subarktisk klima.
Nord for områdene med subarktisk klima har de varmeste månedene en gjennomsnittstemperatur under 10 ℃, og klimaet går gradvis over til arktisk tundraklima, der det er enda mindre vegetasjon.
Områder med subarktisk klima
- Store deler av Sibir
- Nordlige områder av Skandinavia (men med mildere vinter i kystområdene)
- Det meste av Alaska
- Det meste av Canada nord for 50ºN og under tregrensen
Enkelte områder har det ekstremt harde klimaet Dfd. Dette klimaet finner man bare i Sibir på steder som Oymyakon og Verkhoyansk, og dette klimaet kjennetegner vintrer så kalde at de er de kaldeste områdene på hele den nordlige halvkulen.