Subsidie
I dagens verden har Subsidie blitt et tema for interesse og debatt for et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens tilknytning til dagens trender, har Subsidie fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom historien har Subsidie spilt en avgjørende rolle i flere aspekter av menneskelivet, og dens innflytelse fortsetter å spre seg i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Subsidie og undersøke dens betydning i den nåværende konteksten. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens relevans i akademia, er Subsidie fortsatt et tema av stor interesse og fortjener detaljert oppmerksomhet. Gjennom omfattende analyse vil vi søke å bedre forstå hva Subsidie representerer og dens betydning i samtiden.
Subsidie er støtte, oftest brukt om økonomisk bidrag for å opprettholde et visst produksjonsnivå, eller for å sette i gang eller vedlikeholde eksport, mest kjent i form av støtte fra staten til en bedrift. Subsidier gis som oftest i form av direkte tilskudd fra staten, men kan også gis i det skjulte, som for eksempel i form av billig strøm eller gjennom investeringstilskudd. Medieoppmerksomhet kan også virke subsidierende, ved at bestemte geografiske områder tilgodeses mer enn andre. Hensikten kan for eksempel være å påvirke demografi eller migrasjon.
Ordet kommer opprinnelig fra romerske militære, der det gjerne betydde støttetropper. Senere kom det til å bety økonomisk støtte fra en makt til en annen, med avtale om gjentjeneste i form av militær støtte i tilfelle av en konflikt.
Bruken av subsidier var vanlig før, men er etterhvert oppfattet som problematisk i forhold til den rådende frihandelsideologi. De fleste land i verden er derfor i ferd med å omforme sine interne støtteordninger. Dette vises blant annet igjen i støtteordningene til landbruk i «marginale områder» og til vedlikehold av kulturlandskap, som ikke betraktes som subsidier. Et eksempel på en sektor som mottar massive subsidier er energisektoren, Det internasjonale pengefondet (IMF) beregnet i en rapport i 2015 det til rundt 5 billioner (5 tusen milliarder) US dollar (rundt 35 tusen milliarder norske kroner) i året for verden i sin helhet, eller rundt 6 % av verdens bruttonasjonalprodukt.
Subsidietenkning er etterhvert tatt i bruk også bedriftsinternt, slik at mens noen avdelinger før ble betraktet som «utgift til inntekts ervervelse», er der blitt mere vekt på at regnskapet skal gå i pluss. For å få dette til, sender avdelingene regninger til hverandre for utførte tjenester og leveranser.
Se også
Eksterne lenker
- «Act Local, Solve Global: The $5.3 Trillion Energy Subsidy Problem», artikkel fra IMFs nettsted (engelsk)