Synne Skouen
I dagens verden er Synne Skouen et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til et bredt spekter av samfunnet. Enten på grunn av sin relevans i det kulturelle feltet, dens innvirkning på den globale økonomien eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Synne Skouen blitt et grunnleggende aspekt å vurdere på ulike områder. Ettersom Synne Skouen fortsetter å få fremtredende plass på verdensscenen, er det avgjørende å analysere virkningen og forstå betydningen i den nåværende konteksten. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Synne Skouen og undersøke hvordan det former det nåværende landskapet i ulike aspekter av samfunnet.
| Synne Skouen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. aug. 1950 (73 år)Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Ektefelle | Ståle Wikshåland (1979–1996) | ||
| Far | Arne Skouen | ||
| Mor | Kari Øksnevad | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Synne Skouen (født 8. august 1950 i Oslo) er en norsk komponist og musikk-kritiker.
Hun har skrevet kammermusikk, orkesterverker og hun har lagd musikkdramatiske verk for film og TV. Hun var musikksjef i NRK fra 1993 til 1999 og kultursjef i NRK i 2000 og 2001. Et av hennes sentrale verker er Den Norske Opera & Balletts bestillingsverk Volven, som Kjersti Alveberg satte koreografi til.
Utdannelse
Skouen tok examen artium ved Hartvig Nissens skole, og studerte ved Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Wien 1969-1973. Hun studerte komposisjon og analyse med professorene Alfred Uhl og Erwin Ratz, og eksperimentell komposisjon ved akademiets elektroniske studio, som ble ledet av komponistene Dieter Kaufmann og Friedrich Cerha. I denne perioden var hun også medlem av den eksperimentelle musikkteatergruppen Die Fremden.
Etter å ha fullført kandidatstudiet i Wien begynte hun på Norges musikkhøgskole, der hun i 1976 fullførte sin diplomeksamen etter studier med komponisten Finn Mortensen.
Yrkesliv
Etter at hun var ferdig med studiene har Synne Skouen arbeidet som komponist, musikkanmelder og redaktør og som leder for Norsk komponistforening 2002-2006. Hun startet i sin tid musikktidsskriftet Ballade og ble kulturkanalen NRK P2s første musikksjef i 1993; en stilling hun hadde til hun ble kultursjef samme sted 1999-2001.
Hun debuterte i 1977 med orkesterverket Tombeau til Minnona ved Ung Nordisk Musikkfest i Reykjavik. og har siden hatt mange ulike oppdrag som komponist, blant annet for Festspillene i Nord-Norge, Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Internasjonale Grieg Festival, Ny Musikk, Den Norske Opera, NRK Fjernsynet og Radioteatret (Prix Italia i 1983). Hun har også laget musikk for teater og film, blant annet til Nina Grünfelds TV2-dokumentar ”Den døende doktoren” (2008).
I 2011 utkom et album med hennes musikk, Call-Notes, som ble innkjøpt av Norsk kulturråd. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen komponist.
Skouen har også flere ganger samarbeidet med dramatikeren Cecilie Løveid. Blant samarbeidene er Rug, Dusj, og radioproduksjonen Måkespiserne. Med Måkespiserne vant de Prix Italia for beste drama i 1983.
Høsten 2012 ble bestillingsverket Autumn Arias urframført under Ultimafestivalen i Oslo. Det ble bestilt av Det Norske Kammerorkester, med solistene Hans Christian Bræin og Øystein Birkeland.
I september 2017 hadde kammeroperaen Ballerina urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. Verket er basert på et skuespill fra 1976 med samme navn, skrevet av hennes far, Arne Skouen. Teksten var omarbeidet til en operalibretto av Oda Radoor. Ballerina ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 2018.
I 2017 mottok hun også Stenbergprisen fra Kunstnerforbundet. I 2020 ble hun tildelt æresprisen under utdelingen av Musikkforleggerprisen. I juryens begrunnelse het det blant annet «I ulike roller og på mange ulike måter har Skouen utmerket seg som leder, musikk-byråkrat, tillitsvalgt i foreninger, i TONO og i andre organisasjoner. Også som skribent, journalist og kommentator, og sist men ikke minst som komponist, med en betydelig produksjon i mange formater.»
Skouens musikk er utgitt av Norsk Musikforlag as, Musikk-Huset AS, Alicia Keys Music og er ellers tilgjengelig fra NB noter.
Som ung spilte hun i flere filmer, blant annet med Leif Juster i filmen Bussen fra 1961.
Synne Skouen ble i 2012 tildelt kunstnerlønn gjennom ordningen Statens garantiinntekt for kunstnere.
I anledning hennes 70-årsdag høsten 2020 hedret Ultima-festivalen henne med en konsert der Det norske kammerorkester fremførte verker av Skouen samt verker av andre komponister valgt ut av Skouen selv.
Produksjon
Verkliste (utvalg)
- 2016 Ballerina
- 2012 Autumn Arias
- 2003 Ven (for klaver)
- 2003 Sko for mange formål: Bill. merk. “Damekor søker mann”
- 2002 Med tenna i behold: Bill. merk Mannskor søker dame
- 1992 Fair Play – Pocket Music for Percussion
- 1991 Une soirée d´été ... Méditation sur Marguerite D. pour violon seul
- 1990 Balladen om Anna Roggløy (melodrama i tre deler)
- 1987–88 Volven
- 1987 Intonazione – quasi una fantasia (i Volven)
- 1988/91 Angrbodas datter (forstudie til Volven)
- Balansedame (for 2 stemmer, bratsj og synthesizer)
- 1985 Tre haner galer (for orkester og fire vokalsolister)
- ca. 1984 Dusj (videoopera, sm.m. C. Løveid)
- 1984 Rosa (for sopran med flygel og lydbånd; tekst: S. Skouen og A. Mahler)
- 1983 Måkespiserne (radioproduksjon; tekst: C. Løveid, regi: N. Macé)
- 1982–84 Rug (for kvinnestemme, cello og flygel; tekst: S. Obstfelder og C. Løveid)
- 1980 Hils Domitila! (piano solo)
- 1978 Musikk til filmen Formynderne (kammerbesetning)
- 1976 Tombeau til Minona (for orkester)
Diskografi
- 2016 Call-Notes
- 2006 Guri Egge: Songs from the latest Century
- 2005 Geir Inge Lotsberg: Afontibus
- 1992 Elisabeth Klein: Spiller Nordiske Kvindelige Komponister
- 1984 Geir Henning Braaten: Norwegian Pianorama
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Synne Skouen - Norsk biografisk leksikon
- ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Hartvig Nissens skole 150 år: 1849–1999. Oslo.
- ^ Synne Skouen[død lenke] - komponist.no 18. januar 2016
- ^ Måkespiserne - NRK/Kultur 10. november 2004
- ^ Synne Skouen - 70 års omtale i Aftenposten 8. august 2020
- ^ Hilde Bjørhovde: Intervju med Synne Skouen - Aftenposten 15. september 2020
- ^ «Disse vant musikkforleggerpris 2020». tono.no. 27. februar 2020. Besøkt 4. juni 2023.
- ^ Arvid Skancke-Knutsen: Stormklokke og lydkunstner. Synne Skouen 70 år - Klassekampen 7. august 2020
- ^ Kunstnerlønn/Statens Garantiinntekt for kunstnere - Tildeling 2012
- ^ «Konsertanmeldelse: En feiring av den lille musikken». www.aftenposten.no. Besøkt 31. oktober 2020. «I flere tiår har Synne Skouen vært en av de mest sentrale skikkelsene i norsk musikkliv. En utrettelig pådriver for den smale kunsten og musikalsk nysgjerrighet. I år fyller hun 70, og tirsdag ble det markert av Ultimafestivalen og Det Norske Kammerorkester. Konserten feiret både Skouen og den lavmælte musikken som så sjeldent plukkes frem. (---) En kunne tro at konserten skulle inneholde mer musikk av Skouen selv, men hun ville heller løfte frem andre. Det var også komponistene som ble valgt først, ikke stykkene.»