I denne artikkelen skal vi utforske temaet Tadeusz Kościuszko i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens historiske relevans til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Tadeusz Kościuszko vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra hans manifestasjoner i populærkulturen til hans engasjement i politiske og sosiale spørsmål, har Tadeusz Kościuszko satt et uutslettelig preg som fortjener å bli utforsket i detalj. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene om Tadeusz Kościuszko, for å kunne tilby en helhetlig og komplett visjon om dette fenomenet.
Tadeusz Kościuszko | |||
---|---|---|---|
Født | 12. feb. 1746 Mieračoŭščyna (Polen-Litauen) | ||
Død | 15. okt. 1817 (71 år) Solothurn | ||
Beskjeftigelse | Offiser, ingeniør, politiker, motstandskjemper, helt (Belarus, Polen, USA), soldat, ingeniørgeograf | ||
Utdannet ved | Corps of Cadets | ||
Far | Ludwik Tadeusz Kościuszko | ||
Mor | Tekla Ratomska | ||
Søsken | Anna Kościuszko Katarzyna Kościuszko Józef Kościuszko | ||
Nasjonalitet | Polen-Litauen USA Frankrike Sveits | ||
Gravlagt | St. Leonard's Crypt Zuchwil (indre organ) Polish Museum, Rapperswil (–1927) (hjerte) Kongeslottet i Warszawa (1927–) (hjerte) | ||
Medlem av | American Philosophical Society | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Den hvite ørns orden
Kommandørkors av Virtuti Militari Society of the Cincinnati Ridderkors av Virtuti Militari Sankt Stanislaus-ordenen Ordenen Virtuti Militari | ||
Signatur | |||
Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigen på George Washingtons side.
Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Belarus, USA og tildels i Litauen.[trenger referanse]
Kościuszko var yngste barn av Ludwik Kościuszko fra Brest. Faren tilhørte den polske landadel.[trenger referanse] Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, lå i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów i det daværende vojvodskapet Volhynia.
Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774) og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad.[trenger referanse] Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensomspennende bevegelsen for avskaffelse av slaveriet.[trenger referanse]
Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.
I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.
Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves.
Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.
Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.