I dagens verden har Tariffavtale blitt et tema med stor relevans og interesse for mange mennesker. Opp gjennom historien har Tariffavtale spilt en avgjørende rolle i en rekke aspekter av samfunnet, kulturen og hverdagen. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på politikk og teknologi, forblir Tariffavtale et tema for konstant debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Tariffavtale i ulike sammenhenger, samt nåværende og fremtidige trender knyttet til dette emnet.
En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Fagforening i henhold til arbeidstvistloven er enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere. Til forskjell fra individuelle arbeidsavtaler, er tariffavtaler kollektive avtaler som binder flere arbeidstakere, og som i henhold til loven alltid inngås skriftlig.[Note 1]
Tariffavtaler oppfattes gjerne som de landsomfattende overenskomstene mellom fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner, for eksempel Industrioverenskomsten mellom LO/Fellesforbundet og NHO/Norsk Industri. Disse avtalene har normalt en løpetid på 2 år med bestemmelser om forhandlinger om lønnsreguleringer for annet avtaleår. Normalt inngår det en hovedavtale som del 1 av tariffavtalen. Partene i en tariffavtale står fritt til å gjøre avtaler om hva som helst så lenge det ikke er lovstridig.
Se tariffoppgjør for forhold knyttet til revisjon og fornyelse av tariffavtaler.
Tariffavtalesystmet i staten er lovregulert gjennom Lov om offentlige tjenestetvister.
Ettersom tariffavtalebegrepet omfatter mange ulike avtaler mellom en gruppe arbeidere og arbeidsgivere vil mange tariffavtaler være mindre omfattende enn de landsomfattende avtalene.
Tariffavtaler (som oftest bestående av hovedavtale og overenskomst) gjelder som utgangspunkt kun på arbeidsplasser der en gruppe arbeidstakere er organisert og bedriften har gått med på å skrive under på tariffavtale. Det er derfor viktig å merke seg at verken arbeidstakere eller arbeidsgiver kan påberope seg tariffestede rettigheter uten inngått tariffavtale. For den ansattes del betyr dette som regel at man må være medlem av en fagforening og i tillegg at arbeidsgiver må ha skrevet under på å inngå tariffavtale før tariffestede rettigheter blir gyldige på arbeidsplassen.
Typiske tariffestede rettigheter i Norge er eksempelvis Avtalefestet pensjon (AFP), ulike typer ubekvemstillegg, betaling for bevegelige helligdager, femte ferieuke, minstelønnsordninger m.m. Selv om mange arbeidsplasser «følger» tariffestede ordninger er det altså kun arbeidsplasser med organiserte ansatte og faktisk inngått tariffavtale som utløser reell rett fra de ansatte, såvel som plikt hos arbeidsgiver, til å yte slike ordninger.
Det stilles gjerne opp fem sett av vilkår for at en tariffavtale etableres i rettslig forstand:
Selv om punktene nevnt over kan synes skarpe, er det likevel ikke mye som skal til, før en tariffavtale er etablert. Det er nok at en gruppe ansatte er organisert i et uavhengig fellesskap[Note 5] og med sin arbeidsgiver skriver under på et dokument som omfatter «arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold». Tariffavtaler i Norge vil likevel mellom de etablerte tariffparter normalt ikke være en enkeltavtale, men bestå av to separate avtaler som forhandles hver for seg og med selvstendige utløpsperioder: Hovedavtalen og den enkelte overenskomsten. De to delene utgjør som oftest i Norge det som går under samlebegrepet «tariffavtalen».
Hovedavtalen (ofte kalt tariffavtalens del 1) tar for seg de grunnleggende spilleregler i arbeidslivet, men sier ikke noe om eksempelvis lønn – som altså er regulert i overenskomsten.
Hovedavtalen kan for eksempel gi de ansatte rett til informasjon og innsyn, sikre retten til å ha tillitsvalgte som opptrer på arbeidstakernes vegne. Den sikrer også tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse og trekker opp hvilke spilleregler som gjelder på arbeidsplassen for informasjon, samarbeid og konfliktløsning. Den inneholder generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Hovedavtalen regulerer ikke lønn som fastsettes i overenskomsten (se dette). Hovedavtalen gjelder normalt for 4 år av gangen. Hovedavtalen i arbeidslivet er styrende for reguleringen av andre avtaler. Den første hovedavtalen i Norge ble inngått i 1935 mellom LO og N.A.F. (Senere NHO)
Overenskomsten (ofte kalt tariffavtalens del 2) vil typisk gjennomføre minstelønnsbestemmelser og rettigheter når det gjelder arbeidstid, overtidsbetaling, velferdspermisjoner, retten til videreutdanning m.m.
Siden en overenskomst gjerne fremforhandles av et fagforbund, vil hvilke stillinger på arbeidsplassen som omfattes av overenskomsten gjerne være nevnt i omfangsparagrafen.
Overenskomsten gjelder normalt for to år av gangen, og det er denne som normalt vil være gjenstand for reforhandling under tariffoppgjøret.