I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere i detalj temaet Third Succession Act, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike felt og som har skapt stor interesse for samfunnet generelt. Third Succession Act er et tema som har utløst debatter og motstridende meninger, på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og tilnærmingene knyttet til Third Succession Act, samt deres implikasjoner og mulige konsekvenser i fremtiden. Denne analysen søker å fremme en dypere og mer fullstendig forståelse av temaet, med sikte på å fremme en konstruktiv og berikende dialog.
Third Succession Act (35 Hen. VIII c.1), formelt vedtatt som Succession to the Crown Act 1543, var en lov som ble vedtatt av Det engelske parlamentet under Henrik VIII i 1543.
Loven erstattet Second Succession Act av 1536, som erklærte at begge kongens døtre, Mary og Elizabeth, var uektefødt og at kongens barn med Jane Seymour ville stå først i arvefølgen. Dette førte til at Edvard ble tronarving da han ble født i 1537.
Den tredje tronfølgeloven var en følge av at kongens femte hustru, Katarina Parr, klarte å gjenforende kongen med hans døtre. De ble tatt inn i arvefølgen igjen, etter Edvard og eventuelle barn kongen måtte få med Katarina Parr, men ble fortsatt definert som uektefødt.
Den nåværende tronfølgeloven i Storbritannia er Act of Settlement 1701.