Tissø

Temaet Tissø er et som har skapt stor interesse de siste årene. Med den økende oppmerksomheten til det i media og i samfunnet for øvrig, er det tydelig at Tissø spiller en viktig rolle i vårt daglige liv. Videre har betydningen av Tissø blitt anerkjent globalt, og dens innvirkning strekker seg til et bredt spekter av felt og disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj hva som gjør Tissø så relevant og betydningsfull, undersøke dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre og gi dyptgående innsikt i emnet.

Tissø
LandDanmarks flagg Danmark
RegionSjælland
KommuneKalundborg
Areal12,4 km²
Kart
Tissø
55°34′33″N 11°17′31″Ø

Kart over Tissø og området rundt.

Tissø er den fjerde største innsjøen i Danmark, og dekker 12.3 km². Den ligger på den vestlige del av Sjælland, i Kalundborg kommune. Det er flere landsbyer nær innsjøen; Sæby er den største med 343 innbygger (2013). Innsjøen Tissø er en del av Naturpark Åmosen.

Etymologi

Tissø betyr trolig Gudenes sjø, men etymologi og betydning av stedsnavnet er omdiskutert. I utgangspunktet er ordet  'Tis-sø' et sammensatt ord, der 'sø' betyr innsjø.  'Tis' er den interessante del av navnet og refererer til den gamle gud Tir, som har gitt navn til mange steder i Danmark, som Tisvilde, Tirslund eller Thisted. Tissø var opprinnelig kjent som Tirs sjø Men ordet 'Ti' er også et gammelt dansk ord som betyr Gud, uten å være spesifikk. I løpet av  jernalderen, tok den nye guden Tor over Tirs rolle som krigsgud og Tissø ble deretter referert til som Gudenes sjø uten at man presiserte hvilken gud eller guder.

I de senere år er det lagt fram en annen tolkning av navnet Tissø. Det er mulig at navnet opprinnelig var Tis-ø (eller 'Tis-hø') og på at ekstra s har blitt lagt til senere. Uttalen av Tissø og Tis-ø er nesten den samme, men senere kan oversettes som Tirs-Øya, med henvisning til området rundt Fugledegård på den vestlige kanten av innsjøen. Fugledegård var et høvdingssete i Vikingtiden, og ligger relativt høyt i landskapet, det har en gang vært ei øy eller holme. På Fugledegård er det også funnet rester av et hov og dyreoffer og andre spor av religiøs forvaltningspraksis. Det er ingen tvil om at området var et viktig religiøst sted og det er dermed en mulighet for at denne lokaliteten ga navn til hele vannet.

Det er mange myter og sagn og historier om opprinnelsen av sjøen Tissø.

Historie

Innsjøen Tissø ligger i en dødisgrop som ble til på slutten av siste istid da isen trakk seg tilbake. En stor isklump ble liggende igjen og laget en stor grop i landskapet. Slike groper ble senere til små innsjøer.

Tissø har alltid hatt stor betydning for folk som bor i området. I de tidligste tider har mennesker drevet jakt rundt innsjøen og det er mange spor av deres aktiviteter rundt innsjøen. Maglemose sørvest av innsjøen og Åmosen øst, er spesielt interessante; disse funnstedene har gitt navn til perioder i dansk arkeologi.

Senere, da klimaet ble varmere og folk ble bofaste, ble innsjøen et hellig sted; en lokalitet for kult. Det er gjort mange arkeologiske funn fra jernalderen og Vikingtiden og kultisk praksis fortsatte etter at kristendommen ble innført i Danmark.

Kalmargården

Det er gjort flere utgravninger av bosetningsspor fra jernalderen rundt Tissø. I 1976 ble en stor dekorativ gullring fra 900-tallet funnet under pløying av en åker. Tissøringen er en halsring med diameter på 30 cm og en vekt 1,83 kg (opprinnelig 2 kg. Det er en av de største gull-funn i Danmark. Dette førte til arkeologiske undersøkelser og restene av en gård fra vikingtiden ble funnet. Den er nå kjent som 'Kalmargården', og ligger på innsjøens vestre bredd nær ved Fugledegård.

I 1995-2003 ble det gjennomført utgravninger i større skala. Det ble avdekket et areal på c. 500,000 m2 (50 ha), sentrert rundt en hall på 12 x 48 m og med flere bygninger og strukturer som antas å ha rituelle formål.

I 2012 ble det funnet rester av en stor hall på 8 x 35 m. Kalmargården har stor likhet med bygninger som er gravd ut sentralt på Sjælland og på Järrestad i Skåne. Det er foreslått at Kalmargården fungerte som et sesong-bolig for den kongelige familie.

Noen av funnene er utstilt på Kalundborg Museum i Kalundborg og andre er utstilt på Nationalmuseet i København. På Fugledegård er det et besøkssenter.

Naturforhold

Havørn er sjelden i Danmark, men finnes ved Tissø. Arten ble utryddet i Danmark i 1917, men kom tilbake i 1995, og bestanden er nå i vekst. Fuglene er tidvis funnet hekkende ved sjøen.

Selv om Tissø  stadig  er forurenset av gjødsel fra omkringliggende jordbruksområder og ulike tilsig, betraktes innsjøens miljøstandard som god, bl.a. på grunn av hurtig vanngjennomstrømning.

Fisker og fiskeri

Innsjøen har et rikt fiske- og planteliv, med om lag 20 fiskearter. De fleste fiskene tilbringer hele livet i innsjøen, men noen arter, som vederbuk og ørret, tar seg opp fra havet gjennom elva, Nedre Halleby å. Det er overraskende at også en flyndreart holder til i innsjøen. Flyndre kan leve i innsjøens ferskvann, men kan ikke gyte her.

I Tissø ble det tidligere drevet profesjonelt fiske, men nå er det utelukkende sportsfiske i innsjøen. Fisket er sterkt regulert og krever fiskekort , og begrenset til dagslys. Ifølge sportsfiskernes forening 'Lystfiskeriforeningen Anno 1886' er innsjøen dominert av abbor. Det er også bestander av nord-gjedde, suter, ulike karpe-arter og ål. Det er også en liten og skjør bestand av gjørs.

Fugler

Tissø har et rikt og variert fugleliv. Av og til sees havørn på jakt. En kan også se fiskeørn, en sjelden fugl i Danmark. På innsjøen er disse fuglene vanlige: toppdykker, laksand, dykkender, grågås, sædgås, kanadagås, knoppsvane, sangsvane, dvergsvane og sothøne vanlige. Strandeng og siv huser mange beitende og hekkende fugler som avosett, dvergterne, sivspurv, rørsanger og sivhauk i tillegg til rørdrum, skjeggmeis, pungmeis og gresshoppesanger. Nesten hele innsjøen er privat eiendom, men fugletitting er offentlig tilgjengelig fra tårnet ved Fugleødegård. Både sjøen og tilhørende sivområder er av internasjonal betydning for trekkfugler, så jakt og ferdsel er sterkt regulert.

Planter

På den sørøstlige siden av vannet, i nærheten av landsbyen Sæby, er en vernet stripe land som består av tørr allmenning i bratte skråninger. Her er ferdsel forbudt fra 1. april til 15. juli; dette skal sikre planteliv og hekkende fugl. Nord for denne stripen er en liten løvskog, kjent som 'Klinteskoven', med tilgang til sjøen for almenheten.

De bratte bakkene ved Tissøs nordlige ende er også vernet. Her trives varmekjære planter som kubjelle, Solrosearter og Sandstråblom. Den sjeldne og truede Scabiosa canescens finnes også. enger under klippene er også av botanisk interesse, støtte til planter som Myrkleggslekta, myr-stjerners og ulike starrarter som blå starr sammen med orkideer som Engmarihand,vest-marsh orkidé og Myrflangre, i en biotop av kalsium-rik springs.

Referanser

  1. ^ Statistics Denmark Satistikbanken Tabel BEF44.
  2. ^ Tyr fra Tissø – et offerfund fra jernalderen Arkivert 15. desember 2013 hos Wayback Machine. Kalundborg Museum (Danish)(da)
  3. ^ Tissø Department of Scandinavian Research, University of Copenhagen (Danish)(da)
  4. ^ http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/sacrifices-to-the-norse-god-tyr. 
  5. ^ http://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-magnate-dynasty-at-tissoe/who-was-the-magnate-at-the-tissoe-residence/. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 5. mars 2017. 
  7. ^ http://www.dof.dk/index.php?id=nyheder&s=nyheder&m=visning&nyhed_id=1181. 
  8. ^ Project Eagle Arkivert 30. mai 2015 hos Wayback Machine. Danish Ornithological Association DOF (p.8-25), 2012 (Danish)(da)
  9. ^ Fugledegård at Tissø Arkivert 19. februar 2014 hos Wayback Machine. Danish Nature Agency 2004 (Danish)(da)
  10. ^ Naturparkplan Naturpark Åmosen, 2013, p.50 (Danish)(da)
  11. ^ Welcome to the Fishing Licence System Arkivert 3. februar 2014 hos Wayback Machine. The Danish AgriFish Agency
  12. ^ Tissø Lystfiskeriforeningen Anno 1886 (The Angling Association) (Danish)(da)
  13. ^ Be close to white-tailed eagles Arkivert 19. februar 2014 hos Wayback Machine. Dansh Nature Agency (Danish)(da)
  14. ^ Tissø Arkivert 19. februar 2014 hos Wayback Machine. Danish Nature Agency (Danish)
  15. ^ Naturpark Åmosen: Administrationplan for the protected areas at Tissø Orbicon, 2009 (p.9-10) (Danish)(da)

Litteratur

  • Gotfredsen, Anne Birgitte & Thomsen, L. G. (2011). Tre pit hus på magnat ' s residence ved Lake Tissø. I: Boye, L. (ed.) Jernalderen på Zealand. Status og Perspektiver. Nordiske Fortidsminder Serie C, volum 8. København, s. 211-220.
  • Jørgensen, Anne Nørgård, Lars Jørgensen & Lone Gebauer Thomsen (2011): Montering Nettsteder for Kult, Markeder, Kompetanse og Sosiale Relasjoner. Historisk-etnologiske analogi mellom Nord-Skandinaviske kirken byer, Norrøne montering nettsteder og pit-huset nettsteder i jernalder og Vikingtid. Archäologie i Scleswig Sachsensymposium Haderslev 2010, s. 95-112.
  • Bican, Josefine Franck, Anna Severine Bech og Susanne Klingenberg (2011): Pre-Kristen Kult Nettsteder – arkeologiske inverstigations. Jeg: Hans Christian Gulløv, Peter Andreas Toft Og Caroline Polke Hansgaard (red): Utfordringer og løsninger. Nord-Verdener – Rapport fra workshop 2 ved nasjonalmuseet, 1. november 2011, s. 261-268.
  • Bican, Josefine Franck (2010): Bulbrogård, den første aristokratiske komplekse ved Tissø - og en ny tilnærming til den aristokratiske nettsteder. Jeg: Gedächtnis-Kolloquium Werner Haarnagel (1907-1984). Herrenhöfe und die Hierarchie der macht chat-Raum südlich und stlich der Nordsee von der vorrömischen Eisenzeit bis zum frühen Mittelalter und zur Wikingerzeit. 11.-13. oktober 2007, Burg Bederkesa i Bad Bederkesa. Niedesächsisches Institut für historische Küstenforschung (Hrsg.). Siedlungs - und Küstenforschung im südlichen Nordseegebiet 33, s. 147-154, Rahden
  • Thomsen, Lone Gebauer (2009): Pit Hus på Zealand i jernalder og Vikingtid – en undersøkelse basert på materialet fra utgravingen ved Tissø. Jeg: Glaube, Kult und Herrschaft. Phänomene des Religiösen chat-1. Jahrtausend n. Chr. i Mittel - und Nordeuropa. Hrsg.: Uta von Freeden, Herwig Friesinger, Egon Wamers. Kolloquien zur Vor - und Frühgeschichte Band 12, Frankfurt. Römisch-Germanishe Kommission des Deutsche Arch. Instituts. Bonn, s. 501-510
  • Jørgensen, Lars (2008): Manor, kult og markedet ved Lake Tissø. Jeg Stefan Brink & Niel Pris (red.), Viking Verden, Routledge/Oxon, s. 77-82.
  • Jørgensen, Lars (2006): Sporing ned aristokratiet. Distribusjon mønstre og mynt bruk på Viking manor og markedet ved Lake Tissø, Danmark. I: H. W. Horsnæs & J. C. Moesgaard (red.): 6. Nordiske Numismatikk Symposium. Ett Funn: Nordisk Perspektiv. Nordisk Numismatikk Journal 2000-2002, København, s. 190-207.
  • Jørgensen, Lars (2003): Manor og Markedet ved Lake Tissø i den Sjette ti Ellevte Århundre: Den danske "Produktive" Områder. Jeg: Pestell, Tim & Katharina Ulmschneider (red): Markeder i Earley Middelalderens Europa. Handel og "Produktiv" Nettsteder, 650-850. Macclesfield. s. 175-207.
  • Jørgensen, Lars (2001): Fra hyllest til boet system, 3.-12. århundre. Et forslag for den økonomiske utviklingen av magnatene' boliger i Skandinavia basert på oppgjør struktur fra Gudme, Tissø og $ This_region. Jeg: Arrhenius, B. (red): Riker og Regionality. Transaksjoner fra 49th Sachsensymposium 1998 i Uppsala. Teser og papirer i Arkeologi B:6. Stockholm, s. 73-82.
  • Pedersen, Anne (2001): En Striding Man fra Tissø – en sjelden etterligning av Charlemagne Dorestad-mynter Nordisk Numismatisk Årsskrift 1994-96, s. 22-40.
  • Jørgensen, Lars og Pedersen, Lisbeth (1996): Vikinger ved Tissø. Gamle og nye fond fra et handels - og håndværkscenter. (p. 22-36) Nationalmuseets Arbejdsmark. København. (Dansk)(da)

Eksterne lenker