Tollboden (Bergen)

Tollboden eller Tollkammerbygningen, Bergen tollsted, ligger i Tollbodallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet.

Første tollbod på Strandsiden

I 1561 ble Strandsiden utstyrt med sin første tollbod, som ble byens største trebygning. Bolverket med brygger stakk mer enn 100 meter ut i sjøen. Selve boden var på to etasjer med loft og en grunnflate på mer enn 400 m². Dermed kom en ut på så dypt vann - ti meters dybde - at også store skip kunne legge til. Tollbodutstikkeren tjente både som le mot nordveststormen, som er mest merkbar på Strandsiden, og som innsnevring av Vågen, slik at det ble lettere å forhindre smugling. Høsten 1733 organiserte kjøpmennene storstilt smugling fra Strandsiden, med mer enn 150 personer involvert i hvert tilfelle. Ved alle nedganger til hopene var det satt ut maskerte vaktposter. Da tollerne i nattemørket hørte åreslag fra båter på vei inn Vågen, og dro ut for undersøke, oppdaget de hver gang 3-4 store fartøyer som rodde inn Vågen, fulgt av en rekke båter med mange om bord. Smuglerne kastet stein og brukte jernstenger og båtshaker som våpen mot tollerne, så disse måtte trekke seg tilbake mens de hørte smuglerne ro inn Vågen med skrik og skrål: «Hurra, ro, hal ut!» En gang brakte handelsfolk varer i land ute ved Helleneset. Da tilkalte tollerne soldater fra Bergenhus festning som skjøt med skarpt mot smuglerne; men igjen måtte tollerne gi tapt.

Bybrannen i 1756

Den nåværende tollkammerbygningen er en senbarokksbygning i pusset bruddsteinsmur i to etasjer, høyt valmtak og dominerende midtgavl mot Vågen. Murbygningen ble oppført 1759–1761 etter at den eldre tollboden i 1756 gikk tapt i bybrannen som nesten ødela hele Strandsiden fra Torget og utover til Nordnes. Reguleringsplanen etter brannen førte også til at Tollbodallmenningen ble anlagt. Tollbodens mål var 62 alen lang og 25 alen bred, ca. 40 x 15 meter.

Tollboden er tegnet av arkitekt Johan Joachim Reichborn fra Hamburg, som i 1757 ble kalt til Bergen for å oppføre kirker og andre offentlige bygg etter brannen. Tollbodens inntrukne veggfelter som er ført ned til bakken og avsluttet oppe med rundbue, regnes som et typisk stiltrekk hos Reichborn. Gavlen mot Vågen er merket med Christian 7.s monogram, men ellers preget av et ufullført marmorrelieff med en kubistisk virkning. Ifølge Reichborns tegninger skulle relieffet opprinnelig vise Merkur, Justitia og kronen. Dette ble ikke gjennomført, antagelig av sparehensyn.

I 1. etasje var det opprinnelig lager og leiligheter for tollforvalteren og tollkassereren. I 2. etasje var det kontor og oppholdsrom for tollbetjentene.

Eksplosjonen på Vågen

Tollboden ble sterkt skadet 20. april 1944, etter at det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien. Bergen Tollkammer foreslo at det skulle bygges en ny tollkammerbygning på fem etasjer. Fire offentlige komiteer behandlet saken. En av disse gikk inn for å bygge opp igjen Tollboden i sin opprinnelige form, noe som Stortinget senere også vedtok.

Gjenreisning

I 1954 ble tollboden gjenreist i sitt ytre av arkitekt Johan Lindstrøm. Den innvendige planløsningen ble endret med nye vestibyler både i 1. og 2. etasje. Interiøret er preget av perioden både i form, materialer og håndverk er av høy kvalitet. Trappen til 2. etasje er dekket med marmor fra Porsgrunn og tak og vegger er panelt med Oregon pine.

I 1960 ble lagerbygningen bygget om til kontorer og i juni 2013 fattet Riksantikvaren vedtak om fredning ved forskrift av Tollboden.

Referanser

Eksterne lenker

• Bergen byleksikon på nett, om Tollkammerbygningen
• NBL
• Entra eiendom
• Fredningen^{[død lenke]}
• (no) «Tollboden (Bergen)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.