Torget (Bergen)
Torget (Bergen)s tema er et som har fanget menneskehetens oppmerksomhet gjennom årene. I uminnelige tider har Torget (Bergen) vært anledning til refleksjon, debatt og studier. Dens innflytelse strekker seg til forskjellige områder av livet, og påvirker blant annet samfunn, vitenskap, kultur, historie og politikk. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Torget (Bergen), analysere dens innvirkning på dagens verden og dens relevans i utviklingen av menneskeheten. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, vil vi fordype oss i en fascinerende reise gjennom historien og nåtiden til Torget (Bergen).
| Torget | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Torget 60°23′41″N 5°19′30″Ø | |||
Torget i Bergen strekker seg fra Narvesen-kiosken Rundetårn i øst, med frukttorg, fisketorg og blomstertorg mot vest, er et torg innerst i Vågen med omsetning av fisk, skalldyr, bær, frukt og blomster, i tillegg til salgsboder med suvenirer og hurtigmat. Her arrangeres også bondens marked. Torget er en turistattraksjon, særlig om sommeren.
Torget er også navnet på Fylkesvei 577 som går forbi.
Historikk
I middelalderen var Nikolaikirkeallmenningen Bergens midtpunkt. Geir Atle Ersland mener Bergens første torg lå omtrent i krysset mellom Øvregaten og Nikolaikirkeallmenningen. Bergens gamle torg kan også ha ligget nederst i Nikolaikirkeallmenningen. Iallfall er det omtalt fra 1278, men med utbyggingen utover Strandsiden flyttet Christoffer Valkendorf det til «straks nedenfor Skostrædet ud i Vaagen». I 1923 ble Blomstertorget ble anlagt på Strandkaien, og salg av frukt og grønnsaker kom til. Triangelen ble bygd i 1730 på branngrus tømt i Vågen etter bybrannen i 1702, og var frem til 1911 en utstikker fra Torget. Grunnet kloakkvann i Vågen ble Zachariasbryggen fra 1889 forsynt med 60 fiskekummer for salg av levende fisk.
Håndkjerrene som fungerte både som salgsbod og til varefrakt, ble om nettene oppbevart i Skur 11 eller i noen av gårdene på Bryggen.
Gjennomføring av «gatebruksplanen» i 1972 skar 350 km² av Torget til fordel for biltrafikk, på tross av en proteststorm med skuespilleren Rolf Berntzen i spissen. Det var rundt 38 200 underskrifter i de utlagte protest-protokollene.
Torgutstikkeren og Shetlands-Larsens brygge
Torgutstikkeren er Bergen havnevesens gjestehavn beliggende mellom Zachariasbryggen og Bryggen. I 1953 ble det vedtatt å rive Zachariasbryggen der den nedlagte kommunale fisk- og jordbrukshandel hadde hatt sine salgslokaler, og flytte salget av levende fisk engros fra Zachariasbryggen til det nybygde Bontelabo-fiskemottaket ute ved Festningskaien. Prosessen ble forsinket av diskusjonene om «sjokkvirkningen på fisken ved overføring fra brønnbåt til kummene», og det ble fremmet ønske om å få overta pongtongen på Hjellestad, som tidligere var brukt av SAS. På Bontelabo kunne den tjene som bølgebryter. Det var motstand mot å flytte levendefiskgruppens betonglekter fra Zachariasbryggen til Bontelabo, da lekteren og en tilsvarende for fiskesalslaget ville hindre adkomst for andre fartøyer til Bontelabos østside, som spesielt i ruskevær hadde stor betydning som anleggskai.
Folk bekymret seg for torgutstikkerens videre fremtid. Husmorforeningene «Hjemmenes vel» og «Unge husmødres klubb», tilskrev kommunen i mars 1954 om «de vanskeligheter det later til å bli for omsetningen av levende fisk når fiskekummene på torget rives. Vi forstår at det gjelder et vel overveiet reguleringstiltak...men tillater oss å henstille til det ærede formannskap å finne en effektiv ordning som kan tre ikraft i det øieblikk rivingen settes igang, så det hverken blir avbrekk eller ophør i adgangen til å kjøpe levende fisk, at den må bli å få kjøpt på torget, og at lengere transportvei ikke må fordyre fisken.»
Torgutstikkeren ble ombygd og åpnet for småbåter i 1990. Shetlands-Larsens brygge fikk sitt navn i 1995 og utgjør den ytterste delen av torgutstikkeren. Knut Steens skulptur av Leif Andreas Larsen, «Shetlands-Larsen» fra Shetlandsgjengen, ble avduket der i 1995.
Bildegalleri
-
Folkeliv på Torget i Bergen under feiringen av 17. mai 2009 -
-
Fisketorget på 1880-tallet. -
Handel på Fisketorget på 1880-tallet. -
Fisketorget -
Fisketorget. Fotokromtrykk fra 1890-tallet. -
Stereoskopi av «travle Bergen med blomster- og fiskemarked» omkring 1905.
.jpg)
._In_the_great_market-place_of_busy_Bergen,_from_flower_market_N._to_the_fish_market,_Norway_(8089364784).jpg)
Referanser
- ^ Thomas Cook: «Byhistorie over disk», Bergens Tidende 5. mars 2017
- ^ Helle, Knut (1995). Under kirke og kongemakt: 1130-1350. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220282.
- ^ Lorentzen, Bernt (1952). Gård og grunn i Bergen i middelalderen. Bergen: John Griegs boktrykkeri.
- ^ By og land i middelalderen. Bergen: Bryggens museum. 1994. s. 16.
- ^ «Triangelen», Bergen byleksikon
- ^ «Torget», Bergen byleksikon
- ^ Erling Gjelsvik: «Fremsnakk av Torget fungerer som baksnakking», Bergensavisen 16. april 2023
- ^ Madsen, Alf H.: «Rolf Berntzen» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 26. april 2023 fra
- ^ «Festningskaien», Bergen byleksikon
- ^ Mappe 2512/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Mappe 734/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ «Torgutstikkeren», Bergen byleksikon
Eksterne lenker
- (en) Torget, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Torget
- Offisielle hjemmesider for Torget i Bergen
