Trossamfunn
I våre dager er Trossamfunn et tema som har fått stor aktualitet i _var2-området. Siden starten har Trossamfunn fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert omfattende debatt om implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene ved Trossamfunn, og analysere dens innvirkning på _var3 og dens relevans i dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke mulige løsninger og alternativer for å møte utfordringene Trossamfunn utgjør. Gjennom en helhetlig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten til dette problemet og dets innflytelse på ulike områder.
Et trossamfunn er en organisert gruppe mennesker innen en religion.
Livssynssamfunn er en organisert gruppe mennesker med en felles livsfilosofi, spesielt når det gjelder de spørsmål religioner tradisjonelt befatter seg med.
Trossamfunn i Norge
I oktober 2003 var nærmere 86 prosent av befolkningen i Norge medlemmer av Den norske kirke, et luthersk trossamfunn. Omtrent 8 prosent var medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke, og tallet øker. De fleste av disse var medlemmer av andre kristne trossamfunn. Per 2018 er andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke sunket til 71 prosent av befolkningen.
Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan søke om registrering hos fylkesmannen i det fylket hvor trossamfunnet har sitt hovedssete. Registrerte samfunn kan søke om vigselsrett. Dessuten kan de få økonomisk støtte fra stat og kommune. Denne støtten skal tilsvare overføringene til Den norske kirke; det regnes ut hvor mye Den norske kirke har fått pr. medlem, og det samme beløp gis til tros- og livssynssamfunnene ut fra deres medlemstall. Lovverket som gjelder for tros- og livssynssamfunn er siden 1969 nedfelt i lov om trudomssamfunn og ymist anna.
Flere tros- og livssynssamfunn i Norge har sluttet seg til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) for å ivareta felles interesser og bedre kommunikasjonen mellom forskjellige religioner og livssyn. STL er et konsensusorgan, og kan dermed ikke binde noen deltagende trossamfunn ved uttalelser eller overenskomster uten at disse i hvert tilfelle går inn for det. Den norske kirke er med i rådet som observatør.
Liste over noen tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke
- Full oversikt i artikkelen Tilskudd til tros- og livssynssamfunn i Norge
Organisasjoner merket (*) får statstilskudd.
- Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn (*)
- Bahai-samfunnet (*)
- Buddhistforbundet (*)
- De Frie Evangeliske Forsamlinger (*)
- Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) (*)
- Den katolske kirke (*)
- Den nordisk-katolske kirke (*)
- Brunstad Christian Church, tidligere Den Kristelige Menighet (Smiths Venner) (*)
- Den norske unitarkirke (kristenunitarer) (*)
- Den Norske Sotozen Buddhistorden (*)
- Det mosaiske trossamfunn
- Det Norske Baptistsamfunn (*)
- Det Norske Misjonsforbund (Misjonsforbundet) (*)
- Frelsesarmeen (*)
- Foreningen Forn Sed (*)
- Guds Menighet
- Gurduara Sri Guru Nanak Dev Ji (sikhene) (*)
- Holistisk forbund (*)
- Human-Etisk Forbund (*)
- Humanistforbundet (*)
- Islamsk Råd Norge (*)
- Jehovas vitner (*)
- Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonere)
- Kristensamfundet
- Kristi Forsamling (*)
- Metodistkirken (*)
- Menigheten Samfundet (*)
- Oslo Kristne Senter (*)
- Pinsemenigheter (*)
- Sanatan Mandir Sabha (hinduene) (*)
- Syvendedags Adventistsamfunnet (adventister) (*)
- Syvende dags Kristne
- Vennenes samfunn (kvekerne) (*)
- Åsatrufellesskapet Bifrost (*)
Se også
Referanser
- ^ «Kirkestatistikk». Statistisk Sentralbyrå. Besøkt 28. oktober 2019.