Trykk

Denne artikkelen handler om et begrep fra fysikken. For trykk i språk, se aksent. Se også trykking og grafikk.

Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.

${\displaystyle {p}={\frac {F}{A}}}$

der p er trykket, F er kraften og A er arealet.

SI-enheten for trykk er Pascal (Pa). Definisjonsmessig er det slik at 1 Pa = 1 N/m².

Det finnes også mange andre enheter for trykk som bar, millimeter kvikksølv (mmHg) og atmosfære (atm).

Væsketrykk

Trykkreftene på et flatestykke i en væske står overalt vinkelrett på flatestykket, og væsketrykket blir større jo dypere ned i væsken vi går ifølge Pascals lov:

${\displaystyle p=p_{a}+\rho gh\,}$

Der ${\displaystyle p}$ er væsketrykket, ${\displaystyle p_{a}}$ er det atmosfæriske trykket, ${\displaystyle \rho }$ er væskens tetthet, ${\displaystyle g}$ er gravitasjonskonstanten og ${\displaystyle h}$ er dybden.

Oppdrift

Alle gjenstander som er helt eller delvis omgitt av en væske, blir utsatt for oppdrift som virker loddrett oppover ifølge Arkimedes' lov:

${\displaystyle F_{o}=-\rho Vg\,}$

Der ${\displaystyle F_{o}}$ er kraften, ${\displaystyle \rho }$ er tettheten til vannet, ${\displaystyle V}$ er volumet av det fortrengte vannet og ${\displaystyle g}$ er tyngdeakelerasjonen. Det negative fortegnet betyr at kraften virker motsatt av gravitasjonen.

Gasstrykk

En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse som kolliderer med hverandre og med veggene i beholderen slik at det oppstår et gasstrykk mot veggene. Luftmolekylene ved havnivå gir et lufttrykk på 101 325 Pa som vi kaller en atmosfære, 1 atm. Lufttrykket måler vi med et barometer.

Lydtrykk

Små, hurtige, variasjoner i lufttrykket kan oppfattes av øret og kalles da lyd. Måleenheten for lydtrykk, kalt lydstyrke, er som for trykk generelt, Pa, underforstått effektivverdien rms. I akustikken brukes også lydstyrkenivå med måleenheten desibel som regnes relativt til et referansetrykk på 20 μPa.

Enheter

1 bar = 14.503 773 801 psi (pound/square inch)
1 bar = 100 000 Pa (=100 kPa)
1 mbar (millibar) = 1 hPa (hektopascal)

Måling

Ofte opptrer trykk i lukkede prosessystemer. Et eksempel er et sentralfyranlegg i en bolig. For at systemet skal fungere tilfredsstillende er vannet satt under et visst trykk. Dette kan avleses med et manometer. Vanligvis vil dette vise 1-2 bar. Dersom en slipper trykket ut, vil manometeret vise 0 bar. Trykket inne i systemet er da det samme som på utsiden, 1 bar ved jordoverflaten. Manometeret er ofte gradert til å vise overtrykk(e) i stedet for absolutt trykk (a). I dette eksempelet er det absolutet trykket 1 bar mens overtrykket er 0 bar. Denne forskjellen kan skape forvirring ved volumberegninger jfr idealgassloven.

Trykk i hverdagen

Trykk er også noe vi møter i hverdagen. Været påvirkes i sterk grad av høytrykk og lavtrykk. Dette er lufttrykket i våre omgivelser, hvordan det avviker fra middelverdien som er det vi betegner som en atmosfæres trykk som igjen er 101 325 Pascal (Pa), i meteorologikretser kalt 1013,25 hektopascal (hPa) eller tidligere 1013,25 millibar. Ved orkanforhold har det vært målt så lave trykk som 870 hPa som kan generere vindhastigheter på over 80 m/s.

Et annet kjent trykkeksempel er trykket i bil- og sykkeldekk der trykket her angis som trykkdifferansen mellom inn- otg utside. Et typisk bildekk har et luft(over)trykk på i overkant av 2 bar som tilsvarer 29 psi (pounds per square inch). Sykkeldekk har normalt noe høyere trykk.

Eksterne lenker

• http://www.onlineconversion.com/pressure.htm
• https://web.archive.org/web/20101130024210/http://tvr-webmart.co.uk/tvr_info_psi.asp BAR to PSI to kPa Converter