Trykk på forespørsel
I denne artikkelen tar vi sikte på å utforske den fascinerende verdenen til Trykk på forespørsel og alt den representerer. Fra dets opprinnelse til dets innflytelse i dag, har dette emnet fanget interessen til mennesker i alle aldre og yrker. I løpet av de neste sidene vil vi analysere i detalj dens egenskaper, virkning og mulige fremtidige konsekvenser. Uten tvil er Trykk på forespørsel et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli kjent i sin helhet.
Trykk på forespørsel (engelsk: print on demand, POD) er en forlags- eller trykketeknologi hvor en trykksak blir produsert ved etterspørsel, ikke i en bestemt opplag på x antall kopier på forhånd. Det som først og fremst kjennetegner Trykk på forespørsel er at kunden først bestiller trykksaken og deretter blir den framstilt. Norske forlag som tilbyr trykk på forespørsel er blant annet Kolofon forlag, Licentia Forlag, K2Forlag og forlaget Pensumtjeneste. Det finnes mange kopibedrifter over hele Norge som leverer tjenester innenfor dette området.
Trykk på forespørsel med digitalteknologi brukes for å publisere bøker på bestilling til en fast pris per eksemplar, uavhengig av antallet på bestillingen. Digitalteknologi er ideelt egnet for utgivelse av små opplag av bøker og plakater (ofte ett enkelt eksemplar) etter behov. Selv om enhetskostnaden for hver enkelt bok som trykkes er høyere enn ved vanlig trykking, vil kostnadene likevel bli lavere for veldig lave opplag når de administrative utgifter tas i beregning. For tradisjonelle trykkeri er det vanskelig å konkurrere på pris på små opplag da startprisen ofte er høy, men til gjengjeld minsker prisen per det enkelte eksemplar drastisk jo høyere opplaget er.
Andre fordeler ved trykk på forespørsel vil være: 1) lagring av mange eksemplarer unngås, 2) de tekniske forberedelsene tar gjerne kortere tid og koster mindre enn ved tradisjonell trykking og 3) det er liten risiko for tap ved usolgte produkter. Disse fordelene reduserer risikoen knyttet til utgivelser av bøker og plakater og kan bidra til å gi forbrukerne et større utvalg. Ulempen ved den lavere risiko er riktignok at kvalitetskontrollen er tidvis mindre grundig enn ved forlagsutgivelser.
Kilder: K2Forlag.no