I dagens verden har Tsjuvasjisk blitt et tema for konstant debatt og diskusjon. Fra sin opprinnelse til i dag har Tsjuvasjisk i stor grad påvirket ulike sider ved samfunn, kultur, teknologi og politikk. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har gitt opphav til en rekke meninger og perspektiver, og generert en konstant utveksling av ideer og argumenter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj viktigheten av Tsjuvasjisk og dens innflytelse på ulike områder, analysere implikasjonene over tid og dens relevans i den nåværende konteksten.
Tsjuvasjisk | |||
---|---|---|---|
Чăваш чĕлхи | |||
Brukt i | Russland, Ukraina, Kasakhstan, Usbekistan | ||
Region | Tsjuvasjia | ||
Antall brukere | 1 279 650 (2021) | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Oghurtyrkisk Tjuvisjisk | ||
Skriftsystem | Det Tsjuvasjiske alfabetet, det kyrilliske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Offisielt i | Tsjuvasjia (Russland) | ||
Normert av | Chuvash State Institute of Human Sciences | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | cv | ||
ISO 639-2 | chv | ||
ISO 639-3 | chv | ||
Glottolog | chuv1255 | ||
Wikipedia på tsjuvasjisk Tsjuvasjisk på Wiktionary |
Tsjuvasjisk (cf. polsk: czuwaski, ukrainsk: чуваська / tsjuvas'ka) er et oghurtyrkisk språk som tales av ca. 1,7 mill. mennesker i den russiske republikken Tsjuvasjia ved Volgas midtre løp, med sentrum sørvest for Kazan.
Språket kan deles i to dialekter, anatri i sør og virjal i nord. I dag skrives tsjuvasjisk med et tillempa russisk alfabet. Skriftspråket bygger på anatri.
Tsjuvasjene regnes som etterkommere etter bulgartyrkerne (volgabulgarene) som tidlig i det første årtusen var bosatt ved Azovhavet og nedre Don, og som innvandra til området på 600-tallet. En annen gruppe utvandra til Balkan og ble seinere slavisktalende. Det er derfor et slektskap mellom tsjuvasjisk og det utdødde språket protobulgarsk.