I dagens verden er Ungavabukten et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. I årevis har Ungavabukten fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster fra forskjellige felt, som har forsøkt å forstå og analysere implikasjonene i samfunnet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Ungavabukten vært gjenstand for debatter og refleksjoner som har beriket kunnskapen om dette fenomenet. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Ungavabukten, dens utvikling over tid, og dens betydning i den nåværende konteksten. Gjennom en dyp og detaljert analyse vil vi søke å avklare de ulike aspektene som gjør Ungavabukten til et studie- og diskusjonsverdig tema.
Ungavabukten | |||
---|---|---|---|
Land | Canada | ||
Areal | 33 000 km² | ||
Lengde | 320 km | ||
Bredde | 260 km | ||
Dybde | 298 m (maks) | ||
Ungavabukten 59°30′N 67°15′V | |||
Ungavabukten er en stor bukt i nordøstre Canada som sammen med Hudsonstredet utgjør den nordlige kystlinjen til provinsen Quebec. Nord for bukten ligger Baffinøyen. Ungavabukten er omkring 260 km bred og har et areal på 33 000 km². Bukten er ikke særskilt dyp, men mot Labradorsjøen og Atlanterhavet, i nærheten av Kapp Chidley, nås et dyp på bortimot 300 meter.
De største elvene som renner ut her, er 874 km lange Koksoak River og lengre øst den 565 km lange George River.
Det finnes flere øyer i Ungavabukten, hvor den største er Akpatokøya. På den finnes det også rester etter Dorsetkulturen.
Ungavabuktens sørvestre del har en av verdens største forskjeller mellom flo og fjære. tidevannshøyden i elven Rivière aux Feuilles munning har blitt målt til 17 meter på våren.