I dagens verden er Unionen for Middelhavet et tema som får mer og mer aktualitet og interesse. Unionen for Middelhavet har i noen tid vært gjenstand for debatt og studier på ulike områder, og dens påvirkning på blant annet samfunn, økonomi, helse har vakt nysgjerrighet og interesse hos mange mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske Unionen for Middelhavet i dybden, analysere historien, utviklingen og viktigheten i dag. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Unionen for Middelhavet, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om denne saken.
Unionen for Middelhavet | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 13. juli 2008 (Paris) | ||
Hovedkontor | Barcelona Palau Reial de Pedralbes | ||
Virkeområde | Middelhavslandene | ||
Nettsted | ufmsecretariat.org | ||
Unionen for Middelhavet (opprinnelig kalt Middelhavsunionen) er en konføderasjon av medlemsstatene i Den europeiske union (EU) og andre land som grenser til Middelhavet. Den ble stiftet i Paris 13. juli 2008. Organisasjonen ble foreslått av Nicolas Sarkozy som en del av hans valgkamp til presidentvalget i Frankrike 2007 for å sette igang nærmere samarbeid rundt Middelhavet.
Opprinnelig skulle den bare inkludere landene rundt Middelhavet, men forslaget møtte sterk motstand i EU, især fra Tyskland, som ikke ønsket å anvende EU-midler til noe som ikke samtlige EU-land var med på.
Målet er å knytte landene rundt Middelhavet sammen gjennom økonomisk og politisk samarbeid.
Middelhavsunionen har 43 medlemsland. Det er de 27 EU-landene samt Mauritania, Marokko, Algerie, Tunisia, Egypt, Jordan, De palestinske selvstyreområdene, Israel, Syria, Libanon, Tyrkia, Albania, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Monaco. Libya har observatørstatus.
EU hadde tidligere Barcelona-prosessen med nesten samme mål, men den førte ikke frem.
Middelhavsunionen blir ledet av et felles formannskap i to år, i denne perioden av Italia og Jordan.