I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Vänsterpartiet på ulike områder av dagliglivet. Fra sin innflytelse på teknologi til sin rolle i samfunnet, har Vänsterpartiet blitt et tema med økende relevans i samtiden. Gjennom dybdeanalyse vil vi undersøke hvordan Vänsterpartiet har formet måten vi samhandler med verden rundt oss på, samt hvilke implikasjoner det har for fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin tilstedeværelse i dag, søker denne artikkelen å belyse den avgjørende rollen Vänsterpartiet spiller i våre daglige liv, og hvordan dens innflytelse vil fortsette å forme vår nåtid og fremtid.
Vänsterpartiet | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Leder(e) | Nooshi Dadgostar (31. oktober 2020–) | ||
Grunnlagt | 13. mai 1917 | ||
Hovedkvarter | Kungsgatan | ||
Antall medlemmer | 23 872 (2020) | ||
Ideologi | Demokratisk sosialisme feminisme euroskeptisisme | ||
Politisk posisjon | Venstreradikalisme | ||
Europaparlamentet | European United Left–Nordic Green Left | ||
Nettsted | www.vansterpartiet.se (sv) | ||
Riksdagen | Riksdagen (2022) | ||
Europaparlamentet | Europaparlamentet (2014) | ||
Landstingsfullmäktige | Landstingsfullmäktige (2018) | ||
Kommunfullmäktige | Kommunfullmäktige (2018) | ||
Vänsterpartiet er et svensk sosialistisk parti. Ved riksdagsvalget i 2022 fikk partiet 24 representanter i Riksdagen. Partileder er Nooshi Dadgostar.
Partiet ble grunnlagt i 1917 under navnet Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti av det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, som hadde brutt med partiet på et revolusjonært grunnlag. Partiet var en av medstifterne av Komintern og skiftet i 1921 navn til Sveriges Kommunistiska Parti. I 1929 brøt et flertall med Komintern og grunnla det som skulle bli Socialistiska Partiet. Etter i en årrekke å ha orientert seg i retning av samarbeid med Socialdemokraterna begynte partiet på 1960-tallet å orientere seg i retning av både eurokommunisme og den formen for venstresosialisme som blant annet Sosialistisk Folkeparti sto for i Norge.[trenger referanse] I tråd med dette ble navnet endret til Vänsterpartiet Kommunisterna i 1967. I 1990 ble Kommunisterna fjernet fra partinavnet, selv om mange i partiet fortsatt omtaler seg selv som kommunister.
Partiet er i dag det partiet som står lengst til venstre i den svenske Riksdagen. Blant sakene som partiet har markert seg på, kan nevnes motstand mot kjernekraft, motstand mot EU samt diverse feministiske saker.
Mellom 1917 og 1921 hadde Vänsterpartiet ingen «partiordförande», bare ordförande i arbeidsutvalget. Fram til og med kongressen 1964 ble partiordföranden utpekt av sentralkommittén/partistyret, deretter av kongressen.
Partiordförande
Partisekretærer
|
I 2017 kan det ikke observere noen forskjeller mellom kvinner og menn i støtte for Vänsterpartiet (V). Andelen som sympatiserer med V er lavere blant de i alderen 65 år og eldre. Det er ikke noe betydelige forskjeller i sympati for V mellom innfødte og utenlandsfødte. Støtte for partiet er større hos dem med høyere utdannelse i forhold til de med grunnskole eller videregående opplæring.
SYMPATIER FOR VÄNSTERPARTIET | 2014 | 2017 |
---|---|---|
Alle velgere | 8,4 % | 7,1 % |
Menn | 8,2 % | 7,1 % |
Kvinner | 8,7 % | 7,1 % |
Innenlandsfødte | 8,1 % | 6,9 % |
Utenlandsfødte | 10,6 % | 8,5 % |
Svensk bakgrunn | 8,1 % | 7,0 % |
Utenlandsk bakgrunn | 10,9 % | 7,6 % |
Kilde: |
Riksdagsvalg