Vaskebjørn

I denne artikkelen vil Vaskebjørn bli analysert i detalj, med sikte på å fordype dens betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Vaskebjørn er et tema som har fått stor interesse de siste årene, og dets påvirkning dekker ulike områder, fra teknologi til kultur. Gjennom en multidisiplinær tilnærming vil ulike aspekter knyttet til Vaskebjørn bli adressert, slik som dens historie, evolusjon, implikasjoner og mulige fremtidsscenarier. Ved å samle inn data, ekspertuttalelser og kritisk analyse, søker denne artikkelen å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Vaskebjørn, for å bidra til debatt og refleksjon rundt dette temaet.

Vaskebjørn
Nomenklatur
Procyon lotor
(Linnaeus, 1758)
Populærnavn
vaskebjørn
(vanlig vaskebjørn, nordlig vaskebjørn)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHalvbjørnfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: Skog og jungel
Utbredelse:
rød – naturlig utbredelse
blå – innført av mennesker

Vaskebjørn (Procyon lotor) er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien som holder til i skogområdene fra Canada til Panama. Arten er den mest vanlige av alle halvbjørnene. Arten listes ikke her med underarter, men mange taksonister regner flere av de andre medlemmene av gruppen / underfamilien vaskebjørner (Procyoninae) som nettopp underarter av Procyon lotor.

Vaskebjørner er grå over det meste av kroppen. De har karakteristiske mønstre i ansiktet og halen. Kroppslengden er på omkring 55 cm og halens lengde er omkring 30 cm. Et kjennetegn på vaskebjørn er at rovtannen er mindre spiss og mindre utviklet enn hos andre rovdyr som er mer spesialiserte kjøttetere. De oppholder seg mest i skogområder og klatrer gjerne i trær. De oppholder seg også i nærheten av vann hvor den fanger fisk. I områdene lengst mot nord sover vaskebjørner vintersøvn.

Vaskebjørner anses iblant som skadedyr. Noen steder har de vært beryktet for tyveri av hønseegg. Vaskebjørner har også vært holdt i fangenskap, og de har kunnet bli svært tamme. Skinnet deres er ettertraktet, og kan nyttiggjøres på flere måter.

Vaskebjørnens paring foregår vanligvis i januar/februar, gjerne i hule trestammer og huler, de får kull på fire til fem unger og føder i april/mai

Vaskebjørner spiser blant annet smådyr som lever i vann, insekter, mark, fugleegg og også bær og frukt.

Forvillede bestander av vaskebjørn finnes i Japan, Kaukasia og Tyskland med tilgrensende områder. Det er flere udokumenterte rapporter om forvillede vaskebjørner i Norge tilbake til 1945. To sikre observasjoner ble gjort i Fana i Bergen i 2004. Det ene dyret ble skutt, og det andre forsvant. Arten er ikke funnet i Norge i ettertid. I Norsk svarteliste 2007 ble vaskebjørn vurdert til høy risiko, og i Fremmedartslista 2023 er den vurdert til å være en dørstokkart med svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  2. ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for vaskebjørn Procyon lotor som SE (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 14. september 2023. 

Litteratur

Eksterne lenker