Vaterland (Oslo)
I Vaterland (Oslo)-verdenen er det mange ting vi kan utforske og oppdage. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Vaterland (Oslo) vært et tema av konstant interesse og har vekket nysgjerrigheten hos mange mennesker. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vaterland (Oslo) og utforske dens forskjellige fasetter, fra dens historiske aspekter til dens implikasjoner i dag. Langs disse linjene vil vi oppdage hvordan Vaterland (Oslo) har utviklet seg over tid og hvordan det har satt sitt preg på menneskeheten. Gjør deg klar for en oppdagelsesreise og læring om Vaterland (Oslo). La oss komme i gang!
| Vaterland | |||
|---|---|---|---|
 Akerselva ved Vaterland, Plaza i bakgrunnen | |||
| Basisdata | |||
| Bydel | Oslo Sentrum | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Grenser til | Youngstorget-området, Hausmannsområdet, Fjerdingen, Oslo S' m/jernbanespor, Grønland | ||
| Innbyggere | 60 | ||
| Navngivning | 1600-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Waterland | ||
| Beliggenhet | |||
 Vaterland 59°54′49″N 10°45′19″Ø | |||
Vaterland er et strøk helt øst i Oslo sentrum; til 1839 en forstad.
Avgrensning
Vaterland er avgrenset av Storgata i vest og Brugata i nord, Akerselva og Nylandsveien (der elva går i rør) i øst, jernbanesporene til Oslo S i sør. Dermed grenser Vaterland til Fjerdingen i nord, Grønland i øst, Oslo S med sporområde i sør, Youngstorget-området i vest og Hausmannsområdet i nordvest (kun direkte kontakt ved krysset Hammersborggata/Brugata x Storgata).
Historie
Navnet kommer fra hollandsk Waterland, og kan sikte til vasstrukket lende ved utløpet av Akerselva. Nederlandske skuter la til her for å laste tømmer på 1600-tallet. Den første bebyggelsen her var eldre enn byen Christiania, men denne forstaden ble brent av stattholderen i 1658. Bydelen vokste da den nordvestre delen av Bjørvika ble fylt igjen fra 1670-tallet. Etter byggingen av Vaterlands bro i 1654 ble Vaterland en viktig innfallsport til byen, og forstaden fikk etter hvert begrensede handelsrettigheter. Inntil byggingen av Nybrua i 1827 var Storgata og Brugata Christianias viktigste innfartsåre fra øst (Vaterlands Storgade). Kjøpmennene her kunne tjene store penger på bondehandel. Forstaden ble innlemmet i byen i 1839.
Ved ytterligere utfylling oppsto Saugbanken syd for Vaterland. Dette området var opplagstomt for trelast. Da «bordtomtene» brant i 1819, betydde det ruin for flere av Christianias rikeste familier.
Byens første jernbanestasjon ble anlagt her i 1850-årene (se Østbanestasjonen). Vaterland skole fikk ny skolebygning på hjørnet av Stenersgata og Sukkerhusgata i 1873. Den var i bruk fram til 1964.
Som sentrum for bondehandelen ble Vaterland også et sted for skjenkesteder, bordeller og bondefangeri. Abelone-saken i 1893 førte til omfattende aksjoner mot virksomheten. I populærlitteraturen var Vaterland åsted for organisert kriminalitet til langt inn på 1900-tallet. Stumfilmen Bondefangeri i Vaterland fra 1911 omhandler også dette.
Det aller meste av bebyggelsen på Vaterland ble revet («sanert») fra slutten av 1950-tallet i forbindelse med byggingen av T-banens fellesstrekning mellom Tøyen og Jernbanetorget, som ble tatt i bruk i 1966.
I dag er Vaterland preget av kjempebygninger som Oslo S, Oslo City og Postgirobygget.
Tidligere gater på Vaterland
Gatene som ble bortregulert eller endret i forbindelse med rivingen på Vaterland på 1960-tallet, var følgende:
- Gunnerus' gate, fra Kirkeristen til Nygata, fikk nytt løp og ble forlenget fram til Schweigaards gate, og fikk navnet Biskop Gunnerus' gate
- Elvegata, fra Schweigaards bru til Lilletorget
- Elvegangen, fra Elvegata til Vaterlands bru
- Jernbanegata, fra Jernbanetorget til daværende Nylandsveien
- Karl den XIIs gate fra Jernbanetorget til Elvegata nær Lilletorget
- Nylandsveien ble bygget i bru over sporene på daværende Østbanestasjonen, i stedet for den opprinnelige, lave undergangen langs Akerselva
- Persgangen, fra Karl den XIIs gate til Tomtegata
- Repslagergangen, fra Tomtestredet til Rødfyllgata
- Rødfyllgata, fra Karl den XIIs gate til Schweigaards gate
- Sukkerhusgata, fra Stenersgata til Karl den XIIs gate
- Tomtegata, fra Jernbanetorget til Schweigaards bru
- Tomtestredet fra Jernbanegata til Karl den XIIs gate
- Vognmannsgata fra Jernbanetorget til Brugata ved Vaterlands bru
Vaterland i dag
Av det gamle Vaterland eksisterer nå bare spredte rester langs Brugata (f.eks. deler av bondehandelsgård i bakgården til serveringsstedet Teddy's).
Ellers domineres området av store bygningskomplekser som
- Oslo sentralstasjon – Oslo og Norges kollektivknutepunkt
- Byporten – kjøpesenter
- Posthuset – næringsbygg (tidligere kjent som Postgirobygget)
- Lavblokka ved siden av Posthuset. Postens Brevsenter holdt til her frem til flyttingen til Lørenskog i mars 2010. KLP Eiendom som eier tomta vil bygge en skyskraper med to mindre bygg kalt Crystal Clear etter dette.
- Oslo City – kjøpesenter
- Gunerius - kjøpesenter
- Oslo Spektrum – konsert- og arrangement- arena
- Oslo Plaza – Norges høyeste bygning, tidligere Nordens høyeste hotell
- Galleri Oslo – huser Oslo bussterminal
Langs Akerselva syd for Vaterlands bru ligger Vaterlandsparken, åpnet i 1994. Grunnet nærheten til Oslo S er Vaterland, sammen med nabostrøket Bjørvika, det eneste området i Oslo hvor det er lov å bygge høyhus som er over 42 meter.
Flere av byggene ble planlagt på 80-tallet. Aftenposten skrev i 2019: «Lenge skjedde det ingenting , før jappetidens 1980-tall kom med nye og storslåtte planer. Nå skulle den enorme ledige plassen på Grønland bebygges med fem store og viktige elementer: Et hotell, en konsertsal, et boligfelt, en bussterminal og en moské. Moskeen ble det aldri noe av, og plassen ble i stedet brukt til dagens Vaterland park. Men Plaza hotell, Oslo Spektrum, boligkomplekset Grønlands torg og Bussterminalen kom på plass. De var ferdige omtrent samtidig som Oslo våknet i økonomisk bakrus etter at jappetidens siste champagneflasker var tømt.»
Personer med tilknytning til Vaterland
- Karl XII bodde i Vaterland under beleiringen av Akershus i 1716.
- Arne Garborg bodde i Vaterland den første tida han bodde og studerte i Christiania
- Axel Paulsen, skøyteløper, var sønn av en kjøpmann i Vaterland, og drev selv handel her.
- Knut Hamsun bodde en tid i Vaterland før gjennombruddet som forfatter.
- Ólafía Jóhannesdóttir – islandsk kvinne som virket blant vanskeligstilte i Oslos slumkvarter.
- Tilla Valstad var lærerinne ved Vaterland skole 1898–1920.
- Oscar Mathisen, skøyteløper, bodde som barn en tid i Vaterland.
Referanser
- ^ Andrea Melby: «Hamsun bodde på Burger King», NRK. 2. februar 2010
- ^ «Kommuneplanen innfører ingen ny høyhuspolitikk for Oslo. Tvert imot videreføres bystyrets vedtak i forbindelse med utredningen «Høyhus i Oslo», som Belsnes peker på som et forseggjort arbeid. Her defineres høyhus som bygg over 42 meter, samtidig som 42 meter også defineres som maksimal byggehøyde i Oslo, med unntak for Bjørvika, Oslo S og Vaterland». Ellen S. de Vibe, direktør, Plan- og bygningsetaten i Aftenposten 22. april 2014.
- ^ aftenposten.no - Oslo før: Et Galleri til besvær (06.03.2019)
Eksterne lenker
- (en) Vaterland, Oslo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Det gamle Vaterland. Oslo kommune, Byarkivets hjemmeside, 2. februar 2010 (avlest 22. februar 2010)
- Kart over Oslo indre øst utgitt 1958, à jour pr. ca. 1951 (Hotell Viking, ferdig 1952, er ikke med på kartet)
- NRK østlandssendingen – Hamsun bodde på Burger King. I forbindelse med at det er 50 år siden bydelen Vaterland ble revet. Publisert 2. februar 2010.
- aftenposten.no – Hvor høyt? Hvor bredt? Artikkel om utbyggingene på Vaterland 28.08.2009
- aftenposten.no – Oslos mest utskjelte bygg kan bli revet Artikkel om PBE mulige forslag på Vaterland 02.02.2010
- Plan- og bygningsetaten – FORSLAG TIL OMRÅDEPROGRAM FOR OSLO S (01.02.2010)
