Vektløfting

Vektløfting er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker gjennom historien. Siden oppdagelsen har den vakt interesse hos forskere, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Vektløfting, dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i dag og dens rolle i fremtiden. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens betydning innen vitenskap og teknologi, har Vektløfting satt et uutslettelig preg på verden rundt oss. Gjennom en omfattende analyse vil vi prøve å belyse dette fascinerende temaet og dets implikasjoner i vårt daglige liv.

Per Hordnes i øvelsen rykk fra 2007
GIF-animasjon av et rykk. I årenes løp har det vært forskjellige trender; skal armene henge rett ned eller ikke? Denne illustrasjonen bygger på tolkninger av undervisningen til trenerne Rudolf Pflugfelder og Zygmunt Smalcerz
GIF-animasjon av et rykk

Vektløfting er en idrett hvor man løfter en vektstang over hodet. Det konkurreres i to øvelser, rykk og støt.

Øvelsen rykk går ut på å løfte stangen fra bakken i en bevegelse direkte til strake armer over hodet. I øvelsen støt skal man først løfte vekten til skuldrene. Denne bevegelsenen kalles vending. Deretter støtes vekten til strake armer i en bevegelse som starter i beina. Under konkurransen har løfteren kun tre forsøk i rykk og tre i støt. Løfteren har også begrenset med tid – vanligvis ett minutt fra stangen er lastet til løftet skal være startet.

William er best.

Tidligere ble det også konkurrert i øvelsen press. Øvelsen er lik støt i den første delen av løftet der stangen hentes fra golvet til skuldrene. Derfra skulle stangen presses over hodet til strake armer fra rette bein. Øvelsen var vanskelig å dømme og ble avskaffet i 1972.

Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) ble etablert i 1905 og administrerer vektløfting internasjonalt, samt offisielle konkurranser innen vektløfting. I Norge er det Norges Vektløfterforbund som er sportens særforbund, organisert under NIF og IWF.

Historie

Det har vært konkurrert i løfting av tunge steinvekter siden antikkens olympiske leker. Det første uoffisielle verdensmesterskapet for amatører ble arrangert på Café Monoco i London 28. mars 1891. Før den tid var vektløfting preget av oppvisninger av profesjonelle løftere. Vektangivelsene fra disse showene var nok ikke alltid til å stole på.

Det første offisielle verdensmesterskapet ble arrangert i Tallinn, Estland i 1922.

Stangens belastning

Det løftes som regel et multiplum av 1 kilogram (kg), det betyr at den minste vekten stangen kan økes med mellom hvert løft er 1 kg.

De ulike vektene har fargekoder:

  • 0,5 kg: hvit
  • 1  kg: grønn
  • 1,5 kg: gul
  • 2 kg: blå
  • 2,5 kg: rød
 
  • 5 kg: hvit
  • 10 kg: grønn
  • 15 kg: gul
  • 20 kg: blå
  • 25 kg: rød
  • Vektstangen for herrer veier 20 kg.
  • Vektstangen for damer veier 15 kg.
  • Låser som brukes veier 2,5 kg.

De nye skivene som brukes nå (2 kg og mindre) har et gummibelegg ytterst som gjør at det ikke lenger er nødvendig med låser ytterst på stangen, da friksjonen i denne gummien holder vektene på plass.

Vektløfting i Norge

Vektløfting er en relativt liten idrett i Norge. Idretten er tilrettelagt for utøvere i alle aldre, og noen er aktive helt til de er over 80 år. Eksempler: Tormod Jensen og Kåre Sømme. På slutten av 1980-årene begynte kvinner å markere seg i norsk vektløfting. Gjennom 1990-årene og frem til i dag har kvinneandelen vært økende. Fire av disse har deltatt i verdensmesterskap.

Hver år tildeles Kongepokalen til den som Norges Vektløfterforbund mener har det beste resultatet under norgesmesterskapet. Siden 1947 har disse mennene vunnet fem eller flere kongepokaler: Jørgen Barth Jørgensen (5), Leif Jenssen (5), Øystein Holt (7), Stian Grimseth (10), Per Hordnes (7). Kvinner som har vunnet Kongepokalen: Ruth Kasirye, Anja-Evelin Jordalen og Sarah Hovden Øvsthus.

Til og med 1972 var vektløfting en "tre-kamp", som inkluderte øvelsene press, rykk og støt. Fra 1973 har vektløfting vært en "to-kamp", som bare inkluderer rykk og støt. Følgende sammenlagtresultater er de tyngste som er gjort av nordmenn i "tre-kamp" (t.o.m. 1972):

Rank Navn År Kroppsvekt Kilo
1. Eivind Rekustad 1971 110,0 kg 520 kg
2. Leif Jenssen 1972 82,5 kg 507,5 kg
3. Edgar Kjerran 1972 110,5 kg 500 kg
4. Kåre Sømme 1972 105,0 kg 470 kg
5. Øistein Smith Larsen 1972 90,0 kg 465 kg

Følgende sammenlagtresultater er de tyngste som er gjort av nordmenn i "to-kamp" (f.o.m. 1973):

Rank Navn År Kroppsvekt Kilo
1. Stian Grimseth 1999 154,1 kg 430 kg
2. Øystein Holt 1988 109,0 kg 370 kg
3. Stig Øvrebø 1989 120,9 kg 362,5 kg
4. Eivind Rekustad 1976 124,5 kg 362,5 kg
5. Tage Knudsen 1982 109,1 kg 360 kg

Resultater fra norske og internasjonale mesterskap

Utdypende artikkel: NM i vektløfting

Rekorder i vektløfting

Utdypende artikkel: Norgesrekorder i vektløfting

Utdypende artikkel: Verdensrekorder i vektløfting

Adelskalendere i vektløfting

Utdypende artikkel: Adelskalendere i vektløfting

Norske OL-deltagere

Elleve norske vektløftere har deltatt i de olympiske leker. Under OL i 1952 deltok fire mann: Bjørn Heyn, Thor Olsen og Jørgen Barth Jørgensen. Under OL i Roma 1960 stilte Arne Lanes. Leif Jenssen startet som vektløfter i 1965 og allerede i 1968 var han deltaker under OL i Mexico. Det grodde i norsk vektløfting og under OL 1972 i München stilte Norge med fire løftere: Tore Bjørnsen, Leif Jenssen, Edgar Kjerran og Eivind Rekustad. Leif Jenssen vant gullmedalje. Jenssen fortsatte fremgangen og under OL 1976 i Montreal var han favoritt. Dessverre gikk han ut av konkurransen fordi han ikke klarte begynnerløftet. Rolf Larsen var også med i Montreal. Han mislyktes i støt og begge to reiste hjem uten resultat. Etter dette gikk det mange år før noen nordmann kom med til OL. Stian Grimseth deltok under OL 1996 i Atlanta. Under OL 2004 i Athen ble han alvorlig skadet. Han var også uttatt til OL 2000 i Sydney, men offentliggjøringen av en positiv dopingprøve på lekenes åpningsdag stoppet deltakelsen. Les mer i egen artikkel om Stian Grimseth. Ruth Kasirye var norsk flaggbærer i åpningsseremonien under OL 2008 i Beijing. Hun ble nummer sju i 63-kilosklassen.

Mykhet og skader

Vektløfting kan være vanskelig å lære fordi idretten krever særlig mykhet (leddutslag). Slik mykhet må kanskje vedlikeholdes spesielt. Knærne er utsatt for slitasjeskader. Slike skader kan ha sammenheng med overtrening – dvs. man trener uten nok hvile (restitusjon) eller selv om man har betennelser eller skader med smerter i muskler, sener eller ledd. Ryggskader forekommer også. Hvis man ser på skadestatistikken vil man finne at vektløfting har så få skader at det knapt er synlig på statistikken. Dette gjelder også når man korrigerer for antall aktive i idretten.

Doping

Vektløfting er sammen med sammenlignbare styrkeidretter belastet med misbruk av doping, og da spesielt bruk av anabole steroider. Samtidig er det nok slik at vektløfting ikke er noe mer belastet med doping enn all annen idrett på internasjonalt nivå. Dette har medført at en rekke rekorder ble tilsynelatende «umulige» å slå. Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) har gjort en rekke grep for å rydde opp i problemene, og i 1992 gjorde de om vektklassedelingen. Dermed ble de gamle rekordene satt til side og nye rekorder kunne noteres.

I forbindelse med OL 2004 i Athen ble 11 utøvere tatt og utestengt for bruk av ulovlige midler. I juni 2008 ble det kjent at 11 utøvere fra det bulgarske landslaget hadde testet positivt i forbindelse med en treningssamling.

I Norge har vektløftermiljøet vært skånet for større dopingsaker siden tidlig på 1990-tallet, der unntaket er Grimseths uheldige sak fra i forbindelse med inntak av kosttilskuddet Ribose i forkant av OL 2000 i Sydney. I den saken ble det til slutt dokumentert at Grimseth hadde fått i seg fragmenter av et dopingpreparat fordi firmaet som lagde Ribose (som er et fullt lovlig kosttilskudd) ikke hadde renset blandemaskinen som også hadde vært i bruk til å lage et ulovlig preparat. Grimseth fikk en skikkelig erstatning for dette og ble "renvasket" for dopingbeskyldningene.

Referanser

  1. ^ «Tormod Jensen - verdensmester 2006 2008 2010». Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014. 
  2. ^ «Kåre Sømme - verdensmester 2013». Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 8. januar 2014. 
  3. ^ «Kvinner i VM». Arkivert fra originalen 8. januar 2014.  Ann Beatrice Høyen 1987-90, Beate Amdahl og Katarina Sederholm Hoff 1998-99, Ruth Kasirye 2005-2011
  4. ^ «Ruth Kasirye som flaggbærer under OL i Beijing 2008». Dagbladet. 
  5. ^ a b «Dette er VEKTLØFTING». NRK sport. 16. juli 2008. Besøkt 18. juli 2008. 
  6. ^ «Bulgarsk dopingskandale». Nettavisen. Arkivert fra originalen 30. juni 2008. Besøkt 18. juli 2008. 

Eksterne lenker