Vestgermanske språk

I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til Vestgermanske språk, en karakter som har satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie. Fra hans ydmyke begynnelse til hans oppgang til berømmelse, vil vi fordype oss i de mest intime detaljene i karrieren hans. Sammen med dette vil vi analysere hans innvirkning på samfunnet og hans varige arv. Vestgermanske språk har vært en inspirasjonskilde for mange, og gjennom denne artikkelen håper vi å få belyst hans liv og betydelige bidrag.

De vestgermanske språkene er en undergruppe i den germanske språkgruppen. Til de vestgermanske språkene hører alle språkene som ikke er nordgermanske (nordiske) eller østgermanske.

De mest kjente vestgermanske språkene er:

Det finnes også en rekke dialekter og mindre språk:

Den tradisjonelle inndelingen

Den tradisjonelle inndelingen av de vestgermanske språkene beror på stamtreet deres. Dette stamtreet så slik ut:

  • vestgermansk språk
    • engelsk-frisisk (eller anglo-frisisk)
      • engelsk
      • frisisk
    • urtysk
      • høytysk
      • nedertysk (med nederlandsk)

Det vil si: Opphavlig fantes det et vestgermansk urspråk som delte seg i to grener: et engelsk-frisisk urspråk og et tysk urspråk. Det engelsk-frisiske urspråket skulle ha delt seg i engelsk og frisisk, det urtyske språket skulle ha delt seg i høytysk og nedertysk.

Kritikk mot den tradisjonelle inndelingen

I andre halvdelen av det 20. hundreåret kom det mye kritikk mot dette stamtreet og denne inndelingen. Det førte til at de fleste lingvister i dag ikke lenger aksepterer den tradisjonelle inndelingen av de germanske språkene.

Spesielt begrepet vestgermansk er omstridt. Noen lingvister mener at det aldri fantes et vestgermansk språk, men bare flere ulike germanske språk som hadde et par vestgermanske trekk til felles.

Referanser

  1. ^ Herbert L. Kufner, The grouping and separation of the Germanic languages, s. 71-97; i: Frans van Coetsem og Herbert L. Kufner, Toward a Grammar of Proto-Germanic, Max Niemeyer Verlag, Tübingen 1972, ISBN 9783484101609 alt. ISBN 3-484-10160-1