Vi vandrer med freidig mot

I våre dager er Vi vandrer med freidig mot et tema som stadig snakkes om og som fortsetter å skape stor interesse i samfunnet. I årevis har Vi vandrer med freidig mot vist seg å være en avgjørende faktor i ulike aspekter av våre daglige liv, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og økonomi. Dens innflytelse er så markert at den ikke etterlater noen likegyldige, siden Vi vandrer med freidig mot har klart å fange oppmerksomheten til spesialister, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vi vandrer med freidig mot for å forstå dens betydning, dens implikasjoner og innvirkningen den har hatt og vil fortsette å ha på livene våre.

Vi vandrer med freidig mot er et dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1853 etter en utflukt til Ulriken i Bergen. Ibsen selv kalte diktet «Rejsesang». Diktet er blitt tonesatt flere ganger, blant andre av J.U. Wehrli.

Sangtekst

Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er lett og rapp vår fot
I høyden, oppad mot fjellet, i dypet, til fossevellet
/* la veien gå hvorhen den vil, vi vandrer frem med sang og spill. */


Her er vi i Guds natur! som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden, ti åpen oss ligger verden
/* og derfor vi som fuglen glad vil juble høyt i sky vårt kvad. */


Vi er jo en lystig flokk, av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden, la true med lyn og torden!
/* Vi fukter strupen, går vår gang og hilser fjell og fjord med sang. */

Innspillinger av J.U. Wehrlis melodi (i utvalg)

Referanser

  1. ^ «Henrik Ibsen vandret med frejdigt Mod i de bergenske fjell». www.bt.no. Bergens Tidende. 29. desember 2023. Besøkt 15. januar 2024. «Det vi imidlertid vet, er at Henrik Ibsen har vært på Ulrikens topp. (---) Den første dokumenterte turen til Ulrikstoppen fant sted 15. mai 1853, 1. pinsedag. | Deltakerne var en ungdommelig gjeng knyttet til miljøet rundt Det Norske Theater på Engen. En av dem var teaterinstruktør Henrik Ibsen, 25 år gammel. (---) Etter fjellturen satt han seg ned i sitt lønnkammer på teatret og forfattet noen linjer han kalte «Rejsesang» til en sveitsisk folkemelodi.» 
  2. ^ Se plateetiketten