I dagens verden er Victor Horta et tema som har fått stor aktualitet og har fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Med den økende betydningen av Victor Horta i samfunnet vårt, har det blitt viktig å forstå dens implikasjoner og innvirkning på ulike områder. Fra det personlige til det politiske nivået har Victor Horta skapt intens debatt og drevet frem viktige endringer. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen og implikasjonene av Victor Horta, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på ulike sfærer av moderne liv.
Victor Horta | |||
---|---|---|---|
Født | 6. jan. 1861 Gent | ||
Død | 8. sep. 1947 (86 år) Brussel | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, designer, byplanlegger, lærer, entreprenør | ||
Utdannet ved | Académie Royale des Beaux-Arts | ||
Ektefelle | Pauline Heyse (1881–1906) Julia Carlsson (1908–) | ||
Far | Pierre Horta | ||
Mor | Henriette Coppieters | ||
Barn | Marguerite Horta Simonne Horta | ||
Nasjonalitet | Belgia | ||
Gravlagt | Cimetière d'Ixelles | ||
Utmerkelser | Offiser av Kroneordenen | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Victor Horta (født 6. januar 1861 i Gent i Belgia, død 9. september 1947) var en belgisk arkitekt. John Julius Norwich beskrev ham som «den utvilsomme nøkkelarkitekten i europeisk art nouveau».[trenger referanse]
Horta ble tidlig tiltrukket av arkitektyrket da han hjalp sin onkel på en byggeplass i en alder av 12 år.[trenger referanse] Han studerte i Gent og reiste derfra til Montmartre i Paris for å bli interiørarkitekt. Der ble han inspirert av de gryende impresjonistene og pointillistkunstnerne, og mulighetene som lå i å arbeide med stål og glass.[trenger referanse]
Da Hortas far døde i 1880, vendte han tilbake til Belgia og flyttet til Brussel for å studere ved kunstakademiet. Han giftet seg og ble far til to døtre.
I Brussel utviklet Horta et vennskap med Paul Hankar som senere kom til å trykke art nouveau til sitt bryst. I studiene oppnådde Horta gode resultater og ble assistent for professor Alphonse Balat, arkitekt for Léopold II av Belgia. Sammen tegnet de de kongelige Veksthusene i Laeken, Hortas første arbeid hvor han bruker glass og stål.
I 1885 arbeidet Horta på sitt eget og tegnet hus som ble oppført dette året. Deretter bestemte han seg for å unngå å tegne boliger for rike klienter og ofret seg heller for konkurranser om offentlige arbeider som omfattet statuer, til og med graver. Han konsentrerte seg om kurvaturen i utformingen idet han mente at formene han skapte var høyst praktiske og ikke artistisk kunstferdighet.[trenger referanse]
I denne periode knyttet Horta et vidt sosialt kontaktnett og ble medlem av frimurerne. Dette sikret ham en jevn strøm av klienter da han igjen fra 1893 begynte å tegne hus og butikker.[trenger referanse]
Etter at art nouveau gikk av moten ble mange av Hortas bygninger revet, det mest fremtredende var Maison du Peuple (1896–1909) bygget for det politiske partiet Parti Ouvrier Belge og revet i 1965. Fire av hans bolighus (hotel, eller palé) er oppført på UNESCOs verdensarvliste:
Horta ble begravet i Ixelles i Brussel.