Vladimir I

Vladimir I
Født		ca. 956
Død		15. juli 1015 Berestove
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Fyrste av Kiev (980–1015) Grand Prince of Novgorod (970–988)
Ektefelle		Rogneda av Polotsk (979–986) Malfrida Anna Porphyrogenita (988–1011) Olava (976–986) Irina
Far		Svjatoslav I av Kyiv
Mor		Malusha
Søsken		Oleh Svjatoslavytsj Jaropolk I av Kiev
Barn		17 oppføringer Izyaslav of Polotsk Jaroslav I av Kyiv Mstislav of Chernigov Maria Dobroniega av Kyiv Agatha, Edvard den landflyktiges hustru Predslava Vladimirovna Pramislava Sviatoslavna Vsevolod Vladimirovitch Vysheslav Stanislav av Smolensk Gleb of Murom Boris Sudislav Svyatoslav Vladimirovich Pozvizd Vladimirovich Mstislava Vladimirovna Sviatopolk I of Kyiv
Gravlagt		Tiendenes kirke
Våpenskjold
Vladimir I på Commons

Vladimir I Svjatoslavitsj (ukrainsk: Володимир, Volodymyr; russisk: Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kyiv. Med ambisjonen om å forene folket i Kyivriket ville storfyrst Vladimir gi dem en felles religion. Han prøvde å slå sammen alle de hedenske gudene i riket til en religion, men det mislyktes og han lot seg døpe i 988 og dermed ble den gresk-ortodokse kirken etablert i landet. Vladimir kristnet da hele Kyivriket. Han giftet seg i 989 med Anna av Bysants.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var uekte sønn av Svjatoslav I og Malusja. Svjatoslav flyttet i 969 sin hovedstad til Perejaslavets, og utpekte da Vladimir til hersker over Novgorod men ga Kyiv til sin ektefødte sønn Jaropolk.

Etter Svjatoslavs død i 972 brøt det ut en brødrekrig i 976 mellom Jaropolk og hans yngre bror Oleg, hersker over drevlierne. I 977 flyktet Vladimir til sin frende Håkon jarl, som hersket i Norge, og reiste der en hærstyrke med så mange norske krigsmenn han kunne for å kunne gjenerobre Novgorod. Han reiste hjemover året etter, og rykket frem mot Jaropolk. På sin vei mot Kyiv sendte han budbringere til Rogvolod (Ragnvald), fyrsten av Polotsk, for å be om hans datters hånd - Rogneda (Ragnhild). Prinsessen motsatte seg å knytte seg til sønnen av en tjenestekvinne, så Vladimir angrep Polotsk, drepte Rogvolod, og tok Ragnhild med makt. Polotsk var en viktig befestning på veien mot Kyiv, og erobringen av Polotsk og Smolensk gjorde det lettere å innta Kyiv i 978, der han drepte Jaropolk og lot seg hylle som knjas over alle Kyiv-rus'.

Kristningen av Rus

Den viktigste hendelse i Vladimirs regjeringstid var kristningen av de kyivske rus' i 988, etter at han ble forlovet med prinsesse Anna av Bysants, datter av den bysantinske keiser Romanos II Porfyrogennetos. Det var for denne kristningen at han skulle få tilnavnet den hellige, og etter sin død ble helgenkåret i den ortodokse kirke.

Forut for hans egen dåp var han, ifølge helgenlegenden, et ødeland med syv hovedhustruer og 800 elskerinner. Han lot gudebilder oppstille overalt, og var en ivrig tilhenger av den slaviske hedendom. Ifølge overleveringen var det fornuften som bragte ham til den kristne tro. Angivelig hentet han til seg lærde fra alle de forskjellige religioner, hørte på deres fremstillinger, og så valgte han ut den beste. (Hans innvending mot den muslimske utsending: «Ruserne er glad i drukkenskap, og vi kan ikke klare oss uten den».)

Vladimirs dåp var i alle fall et diplomatisk sjakktrekk: Han klarte med dette å etablere et nyttig bånd med det bysantinske keiserhus. Keiser Basileios II trengte hjelp mot bulgarene; de var deres felles fiender. Vladimir sendte en hær med 6000 rus' til Konstantinopel. Dessuten la han et visst press på keiseren ved det at han angrep den bysantinske by Chersones på Krimhalvøya. Til slutt innvilget keiseren ønsket: Dersom Vladimir lot seg døpe, så ville Basileios II gi ham sin søster Anna til hustru som takk for den militære støtte. Slik ble det til at Vladimir I ble den første europeiske hersker som kunne ta en «purpurfødt» kvinne til sin hustru.

Knjasernes dåp ble feiret som en storslagen begivenhet i Kyiv: Etter at man hadde revet ned de hedenske gudebilder fant det sted en massedåp i floden Dnjepr. Det synes ikke å ha vært noen åpen motstand mot kristningen, men ute på landsbygda tok det lenger tid før hedendommen mistet grepet om folk. Kirken begynte raskt med oppbyggingen av et nettverk av klostre og kirkebygninger, og dette bidro vesentlig til rikets nasjonsbygging. Den nye tro skulle også raskt sette et sterkt preg på kulturen.

I sammenheng med kristningen overtok man ikke bare den kirkelige kalender og de kristne skikker i hverdagen, men tok seg også det gammelbulgarske eller gammelkirkeslaviske skriftspråk, som med tiden utviklet seg til kirkeslavisk.

Etterslekt

Barn:

1. Jaroslav I av Kyiv
2. Vissavald
3. Iasaslav
4. Mtsislav
5. Premislava som ble gift med Vladislav av Ungarn.
6. Svjatoslav, (?-1015)
7. Sudislav
8. Wizeslav

Adoptivbarn:

1. Svjatopolk I

Minnesmerker

Vladimir til ære ble Sankt Vladimirs orden innstiftet. I 1853 ble det også til hans ære oppstilt et stort minnesmerke i Kiev ved vestbredden av Dnjepr.

Et ytterligere og ikonogravisk lignende minnesmerke ble anstilt i 2016 ved Kremls murer i Moskva. Denne bronseskulpturen som viser Vladimir med sverd i beltet og kirset høyt hevet i hans høyre hånd, er tolv meter høy (med korset 16 meter), og er laget av billedhuggeren Salavat Sjerbakov. For historikeren Serhii Plokhy symbolisiserer denne statuen fremfor alt det russiske anspråk på arven fra Kiev, og understreker betydningen av Kiev Rus' for det moderne Russlands historiske identitet.

Referanser