WYSIWYG

I denne artikkelen vil vi utforske WYSIWYG fra forskjellige perspektiver, og fordype oss i dens opprinnelse, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Siden fremveksten har WYSIWYG fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og skapt debatt, interesse og et bredt spekter av følelser. Gjennom en uttømmende analyse vil vi fordype oss i nyansene og kompleksiteten som omgir WYSIWYG, og søke å forstå dens historiske betydning, dens innflytelse på nåtiden og dens projeksjon inn i fremtiden. Uansett om du er ekspert på området eller bare nysgjerrig på å lære mer, har denne artikkelen som mål å gi et komplett og berikende innblikk i WYSIWYG.

Eksempel på WYSIWYG - Wikipedias VisualEditor

WYSIWYG (fra engelsk: what you see is what you get , på norsk: «det du ser er det du får») er et prinsipp i tekstbehandlingsprogramvare og i sideombrekkingsprogrammer (også i HTML-editorer): Det du ser på skjermen når du skriver inn teksten, ser likedan ut som på utskriften. I tekstbehandlingsprogram uten WYSIWYG ser man teksten i en enklere form på skjermen, mens den endelige formateringen først kommer til syne på utskriften.

Alle eldre tekstbehandlere var begrenset av ytelsen til datamaskinen/grafikken, derfor ble ikke WYSIWYG tilgjengelig for forbrukeren før i 1980-årene. Frasen kommer fra Xerox PARC sent i 1970-årene, men utviklet seg til å bli allemannseie fra tekstbehandlingsprogrammet Microsoft Word og sideombrekkingsprogrammet Aldus PageMaker kom med WYSIWYG-funksjonalitet i 1985.

En innvending mot prinsippet er at det blander sammen semantikken og presentasjonen av teksten. Den som skriver teksten må forholde seg til typografiske detaljer som vedkommende kanskje ikke er kvalifisert til å vurdere, eller som kanskje er irrelevante da teksten likevel må gjennom layout før den publiseres. Holdbarheten i disse argumentene er imidlertid avhengig av hva slags arbeid det er som utføres, innholdet i dokumentet, og størrelsen på dokumentet.

Se også