I denne artikkelen vil vi utforske det fascinerende livet til William, hertug av Cumberland, en karakter som har satt et uutslettelig preg på historien. Fra en ydmyk begynnelse til hans oppgang til berømmelse, har William, hertug av Cumberland møtt en rekke utfordringer og utmerket seg innen sitt fagfelt. På disse sidene vil vi analysere arven hans og lærdommene vi kan lære av karrieren hans. I tillegg vil vi undersøke hvilken innflytelse William, hertug av Cumberland har på dagens samfunn og dens innvirkning på den moderne verden. Uten tvil lover denne artikkelen å være et dypdykk i livet og arbeidet til William, hertug av Cumberland, og presentere et unikt og avslørende perspektiv på hans varige arv. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt om William, hertug av Cumberland og dens innvirkning på verden!
Prins William Hertug av Cumberland | |||
---|---|---|---|
Født | 15. apr. 1721 Leicester House | ||
Død | 31. okt. 1765 (44 år) London | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Embete | |||
Far | Georg II | ||
Mor | Caroline av Ansbach | ||
Søsken | 8 oppføringer
Prinsesse Caroline av Storbritannia
Maria av Hannover Louise av Storbritannia Amelia Sophie av Storbritannia, Irland og Hannover Anna av Storbritannia Johann Ludwig von Wallmoden-Gimborn Fredrik Ludvig av Hannover George William av Storbritannia | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Gravlagt | Westminster Abbey | ||
Medlem av | Royal Society (1760–) (Royal Fellow of the Royal Society) | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen Royal Fellow of the Royal Society (1760) | ||
Annet navn | William Augustus | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Prins William Augustus, hertug av Cumberland (født 15. apriljul./ 26. april 1721greg., død 31. oktober 1765) var sønn av kong Georg II av Storbritannia og Caroline av Ansbach. Han er best kjent for sin rolle i å stoppe Jakobittopprørene i slaget ved Culloden i 1746. Han hadde en vellykket militær karriere frem til 1757. Den 10. september 1757 signerte han på vegne av Kurfyrstedømmet Hannover en avtale med Frankrike om at Hannover skulle trekke seg ut av syvårskrigen; avtalen ble inngått i Kloster Zeven i dagens Tyskland, og er senere blitt kjent som Klosterzevenkonvensjonen. Avtalen med Frankrike provoserte Preussen, som var Hannovers nærmeste allierte, og året etter gikk Hannover på nytt med i krigen. William Augustus vendte tilbake til Storbritannia i vanære. Etter dette fikk han aldri militær kommando igjen, og rettet heller blikket mot politikken.
Da hans nevø besteg tronen i 1760 som kong George III av Storbritannia ble William Augustus en av den nye kongens nærmeste rådgivere. Denne posisjonen beholdt han de siste fem årene av sitt liv.