Xuanpapir

I dag inntar Xuanpapir en sentral plass i samfunnet. Dens betydning og relevans gjenspeiles i alle aspekter av dagliglivet, fra politikk og økonomi til underholdning og kultur. Xuanpapir har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt lidenskapelige debatter og divergerende meninger. I denne artikkelen vil vi utforske innflytelsen og virkningen av Xuanpapir i forskjellige områder, analysere utviklingen over tid og projeksjonen inn i fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin rolle i dag har Xuanpapir ikke bare satt sitt preg på historien, men fortsetter også å forme verden vi lever i.

Papirproduksjon i det gamle Kina
Papirproduksjon i det gamle Kina

Xuanpapir eller xuanzhi (tradisjonell kinesisk: 宣紙, forenklet kinesisk: 宣纸; pinyin: xuānzhǐ), eller shuenpapir, eller feilaktig men utbredt omtalt som rispapir, er en type papir som har sitt opphav i det gamle Kina og som benyttes for skriving (kalligrafi) og maling. Xuanpapiret er mykt og med fin tekstur.

Opprinnelse

Xuanpapir nevnes tidligst i de gamle kinesiske verkene Merknader om fordums berømte malerier og Den nye Tang-boken. Det ble opprinnelig produsert under Tangdynastiet i fylket Jing i det som i dag er provinsen Anhui, såvel som i nærliggende byer som Xuancheng og Taiping. Fylket var den gang underlagt prefekturet Xuanzhou, og fra administrasjonssenteret og elvehavnen der ble det skipet ut og spredt ut over hele riket; derav navnet Xuanpapir. I Songdynastiets tid måtte papirproduksjonen i Huizhou, Chizhou og Xuanzhou gradvis vike for produksjonen i fylket Jing.

Klassifisering

På grunn av avvik i produksjonsmåten kan xuanpapir klassifiseres i gruppene shengxuan, shuxuan og banshuxuan. Shengxuan (ordrett «rå xuan»), som ikke er særskilt videreforedlet, har en uovertruffen evne til å absorbere vann, slik at blekket brer seg nærmest som på moderne trekkpapir. Shuxuan («moden xuan») er derimot innsatt med potassium alum under produksjonen, noe som gir den en hardere tekstur og mindre vannabsorpsjon. Disse egenskaper gjøre at shuxuan egner seg bedre for gongbi enn for xieyi, og at det samtidig er lettere å rive. Banshuxuan («halvmoden xuan») har egenskaper som ligger imellom shengxuan og Shuxuan..

Material og produksjon

Materialet som benyttes er nært knyttet til Jing fylke. Barken til Pteroceltis tatarinowii, en vanlig art av almetre i området, var hovedmaterialet for produksjonen av xuanpapir. Ris, og flere andre materialer som for eksempel bambus og morbærtre, ble senere addert under Songdynastiet og Yuandynastiet.

Visse detaljer av produksjonsmetoden hemmeligholdes. Men den kan løst grupperes i 18 steg eller elementer, eller mer strikt i over hundre elementer. Det inngår damping og bleking og tilsettelse av en rekke safter.

Referanser

  1. ^ Ronald G. Knapp: Things Chinese: Antiques - Crafts - Collectibles, Tuttle Publishing:Tokyo /Rutland, Vermont /Singapore, 2011, ISBN 978-0-8048-4187-0, s. 36-37

Eksterne lenker