Yoga

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Yoga og alle implikasjonene den har på vårt nåværende samfunn. Fra dens innvirkning på hverdagen til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Yoga vist seg å være et tema med økende interesse for mennesker i alle aldre og yrker. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i opprinnelsen, evolusjonen og fremtidsperspektivene til Yoga, for bedre å forstå dens betydning i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi analysere de ulike tilnærmingene og meningene som finnes rundt Yoga, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Yoga!

En vestlig yogapraktiker i lotusstilling (Padamasana)

Yoga er en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. I vår tid presenteres yoga i vesten som en ikke-religiøs disiplin for personlig utvikling. Ordet yoga kommer fra sanskrit og har ulike betydninger. En betydning av ordet er å spenne for (som med et seletøy).

Det finnes flere ulike retninger innen yoga. Klassisk yoga ble oppsummert og kodifisert i Patanjalis verk Yogasutra, skrevet før år 500.

Betydningen av begrepet yoga kan defineres på tre ulike nivå: den generelle betydningen frelsesvei, den spesielle betydningen: «en kombinasjon av meditasjon og bestemte kroppsstillinger, pusteøvelser og lignende», og den snevreste betydningen: som «ett av de seks ortodokse filosofiske systemene i hinduismen», kodifisert i Yogasutra.

Yoga beskrives som «et svært mangfoldig fenomen. Tross mangfoldet er det likevel noen fellesnevnere. Yoga handler om konsentrasjon og fokusering, om å ta kontroll over eget mentalt og kroppslig liv, slik at sansebegjær og mental aktivitet faller til ro og til syvende og sist opphører. Målet med yoga er å skape ro, fokus og konsentrasjon, og å oppnå stillhet og uforanderlighet. Som det heter i Katha-upanishad 6.10-11: Når de fem sanseorganene og sinnet er stilnet, og intellektet er ubevegelig, har han nådd den høyeste tilstand.»

En person som utøver yoga kalles på sanskrit en yogi.

Klassisk yoga

Yoga er sentralt i den tverreligiøse strømningen tantra og i ulike greiner av hinduisme og buddhisme. De eldste tekstene som nevner yoga er buddhistiske tekster, og de sen-vediske Upanishadene. Yogapraksisen hadde antagelig sitt opphav «utenfor den vediske tradisjonen, men ble etter hvert en del av denne, om enn mange ganger i et spenningsforhold.» Antagelig ble yoga videreført av asketiske grupper kalt shramana, som både var i opposisjon til og i kulturutveskling med vedaprestene. I hinduismens videreføring av yoga kunne opplevelsen av stillhet og selvutslettelse også oppfattes som forening med en gud.

I hinduismen opererer man med mange ulike former for yoga, blant andre jnana-yoga (kunnskapens vei), karma-yoga (handlingens vei), bhakti-yoga (hengivelsens vei), mantra-yoga (den hellige lydens vei) raja-yoga (eller sankhya-yoga, som beskrives i Yogasutra) og hatha-yoga (den kraftfulle veien), som er en videreføring av Yogasutra i Hathayoga-pradipika. De fysiske øvelsene som gjerne forbindes med yoga her i Vesten, tilhører retningen hatha-yoga.

Skriftet Yogasutra er en sammenredigering av flere tidligere yogatradisjoner, og består av fire kapitler, som igjen er videre inndelt i alt 196 sutraer. Her beskrives flere former for yoga: tømming av bevisstheten (nirodha), askese (kriya-yoga) og den mest kjente: ashtanga-yoga. Ashtanga-yoga er et åttedelt system som innebærer

  1. etisk trening (yama, som er ikke-vold, sannhet, ikke-stjele, måtehold/kyskhet, ikke-grådighet; og niyama, som er disiplin: renhet, tilfredshet, askese, studier, hengivenhet til en høyere ånd/sjel)
  2. trening av kroppen (asana, som er yogastillinger; og pranayama, som er pusteteknikker)
  3. trening av bevisstheten (pratyahara, å trekke sinnet tilbake fra sansene ; dharana, som er uanstrengt konsentrasjon; dhyana, meditasjon; og samadhi, lykksalighet).

Yogasutra nevner yogastillinger bare helt overfladisk. Det er først i senere skrifter at mange yogastillinger og annen fysisk praksis slik som renselsesteknikker og pusteteknikker nevnes. Blant de mest kjente er Hathayoga-pradipika fra midten av 1300-tallet.

Det er varianter av hatha-yoga som «er kjent og praktisert (oftest som en slags gymnastikk) i vide kretser i vesten under betegnelsen yoga.»

Det moderne målet: «fysisk og mental sunnhet»

Moderne, vestlig yoga har for noen skolers vedkommende tonet ned det mentale/selvutviklende/bevissthetsutviklende aspektet. Vanligvis er man også i disse retningene opptatt av helhet, harmoni og betydningen av forening mellom kropp og sinn (det mentale).

Yogaformer som de nedenfornevnte følger gjerne en eller flere av den klassiske yogaretningenes praksis.

  • Ashtanga Vinyasa yoga (Sri K Patthabi Jois)
  • Viniyoga (T.K.V. Desikachar)
  • Iyengar yoga (B.K.S. Iyengar)
  • Sivananda yoga (Swami Sivananda)
  • Satyananda yoga (Swami Satyananda)
  • Kundalini yoga – tantrisk yoga
  • Hatha yoga – samlebetegnelse på blant annet Sivananda og Satyanada yoga eller blandede yogaformer
  • Kriya yoga (Paramahamsa Yogananda) (finnes som praksis i Satyananda yoga) kan betraktes som en kundalini yoga
  • Bhakti yoga
  • Power yoga – vestlig betegnelse på Ashtanga Vinyasa Yoga eller avarter av denne

I 1990-årene ble det noen steder populært med latteryoga.

Referanser

  1. ^ Tredeling og sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002
  2. ^ a b Sitat er fra Knut A. Jacobsens innledning til boken Yoga, 2004
  3. ^ Sitat fra Per Kværne og Kari Vogt. Religionsleksikon. Cappelen akademisk forlag, 2002

Litteratur

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot