Ja, vi elsker dette landet

I den här artikeln kommer vi att ta upp ämnet Ja, vi elsker dette landet från olika perspektiv och vinklar, med syftet att ge en heltäckande och komplett bild av detta ämne. Vi kommer att analysera dess inverkan i olika sammanhang, dess utveckling över tid, såväl som de olika åsikter och ståndpunkter som finns i frågan. Ja, vi elsker dette landet är ett aktuellt ämne som väcker stort intresse och debatt, varför det är viktigt att ta upp det på ett rigoröst och uttömmande sätt. Genom den här artikeln strävar vi efter att erbjuda våra läsare en detaljerad och berikande vision av Ja, vi elsker dette landet, med syftet att bidra till kunskapen och förståelsen av just detta ämne.

Ja, vi elsker dette landet
nationalsång iNorge Norge
TextBjørnstjerne Bjørnson, 1864
MusikRikard Nordraak, 1864
Antagen1864
Musikexempel
Instrumental (filinformation)

Ja, vi elsker dette landet, egentligen Sang for Norge, är Norges nationalsång. Texten är skriven av Bjørnstjerne Bjørnson 1859 och melodin komponerades 1864 av hans kusin Rikard Nordraak. Nordraak komponerade sången för manskör. Första gången Ja, vi elsker framfördes offentligt var den 17 maj 1864 i Eidsvolls kommun, under firandet av Norges grundlags femtioårsjubileum. Senare på kvällen samma dag sjöngs Ja, vi elsker av studenter vid en större konsert i Christiania i Universitetets vestibul. Efter ändringar i texten fick den sin nuvarande form 1869. Ofta sjungs bara den första och de två sista verserna. Ja, vi elsker var förbjuden att sjunga under den tyska ockupationen av Norge, 1940-1945.

Texten

1.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømme på vår jord.

2.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.

3.

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!

4.

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!

5.

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlik.

6.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8.

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.

Uppmärksammade arrangemang

Bengt Hallberg

Bengt Hallberg gjorde 1977 ett arrangemang av den norska nationalsången som inte uppskattades och en kommitté[förtydliga] tillkallades i Norge för att avgöra om det var förolämpande för den norska nationalkänslan. Arrangemanget ingick på skivan Ja, vi älskar. Ett ännu mer respektlöst arrangemang av den svenska nationalsången[förtydliga] väckte inga reaktioner.

Se även

Externa länkar

Källor

  1. ^ Rikard Nordraak. Artikel i Norsk biografisk leksikon. Läst 2013-06-08
  2. ^ Fjellstø posisjon for "Ja vi elsker", ballade.no 2013
  3. ^ Ja, vi älskar, discogs.com
  4. ^ Georg Riedel i "Memories of Bengt Hallberg", SVT2 kl 20:35 den 9 juli 2016 vid 26 min.