Eurovision Song Contest 1979 | ||||
---|---|---|---|---|
|
||||
Dato | ||||
Finalen | 31. mars 1979 | |||
Vertskap | ||||
|
||||
|
||||
|
||||
Varigskap | ||||
Opningsnummer | ||||
Pausenummer | ||||
Bidrag | ||||
|
||||
|
||||
Kart | ||||
Røysting | ||||
|
||||
Eurovision Song Contest | ||||
|
Eurovision Song Contest 1979 var den 24. utgåva av Eurovision Song Contest, den årlege songtevlinga for medlemmane av organisasjonen EBU. Tevlinga fann for fyrste gong stad i Israel, etter at landet vann tevlinga året før med Izhar Cohen og Alphabeta med «A-ba-ni-bi». Tevlinga blei produsert av den israelske kringkastaren IBA og blei arrangert laurdag 31. mars 1979 i Merkaz HaKongresim HaBeinLeumi i Jerusalem. Daniel Pe'er og Yardena Arazi var programleiarar.
Opphavleg skulle dei same 20 landa frå 1978 ha delteke, men Tyrkia trekte seg kort tid før tevlinga etter press frå dei arabiske landa. Dimed deltok 19 land i finalen.
Etter ei svært jamn avrøysting vann vertsnasjonen med «Hallelujah», framført av Gali Atari og gruppa Milk and Honey. Dette var fyrste gongen sidan 1973 at vertslandet vann tevlinga. Vinnarsongen fekk stor suksess og gjekk inn på hitlister over heile Europa. «Hallelujah» toppa den norske singellista i ti veker, noko som framleis er rekord for ein Eurovision-song. Spania enda på andreplass, mens Frankrike blei nummer tre med 1973-vinnaren Anne-Marie David. Tyskland kom på fjerdeplass og fekk stor kommersiell suksess med bidraget «Dschinghis Khan». Irland enda på femteplass. Noreg var representert av Anita Skorgan for andre gong; denne gongen med låten «Oliver». Det norske bidraget blei nummer 11 av 19 bidrag, med 57 poeng.
Etter sigeren året før med «A-ba-ni-bi» var det for fyrste gong Israel som stod vertskap for Eurovision Song Contest. Men kort tid etter sigeren i 1978 sådde EBU tvil om Israel var i stand til å arrangere tevlinga. Den israelske kringkastaren IBA hadde ikkje innført farge-tv, og det var heller ingen teknisk samband mellom Israel og Europa med stor nok kapasitet til å kringkaste eit show av dette omfanget til dei europeiske landa. Men begge utfordringane løyste seg, og tevlinga blei for fyrste gong arrangert utanfor det geografiske Europa. Blant anna fekk IBA låne fargekamera-utstyr frå britiske BBC.
IBA la finalen til laurdag 31. mars 1979, og dette er siste gongen finalen har blitt arrangert så tidleg som i mars. Finalearenaen var Merkaz HaKongresim HaBeinLeumi, den største arenaen av denne typen i Jerusalem på den tida. Av dei 2600 sitjeplassane i salen var 1000 fjerna for å få plass til scene, orkester, lys, kamera og anna teknisk utstyr. På grunn av midtaustenkonflikten og den vedvarande trugselen mot Israel, var tryggleiksopplegget det mest omfattande i Eurovision Song Contest til då. Dei 1600 publikummarane i salen var alle inviterte gjestar, og med streng tilgangskontroll. Showet kosta 17 millionar israelske pund, den dåverende mynteininga i Israel. Dette svarte til rundt 5 millionar kroner i 1979. Scenendekoren var laga av Dov Ben David og bestod av tre ringar i ulike storleikar. Sirklane var inspirerte av logoen til IBA og kunne flyttast og endrast frå song til song.
20 land melde seg på tevlinga, dei same landa som året før. Blant deltakarlanda var Tyrkia som hadde arrangert sin nasjonale finale i februar 1979. Der vann Maria Rita Epik og 21.Peron med låten «Seviyorum», men den tyrkiske vinnaren deltok aldri i Eurovision Song Contest. 5. mars samme år trekte Tyrkia seg frå finalen med følgjande grunngjeving: «Den tyrkiske regjering har alltid anerkjent det palestinske folks rettigheter og ment at Israel må trekke seg tilbake til grensene fra før krigen i 1967». Også ei like viktig årsak til boikotten var press frå dei arabiske landa som meinte det var uakseptabelt av Tyrkia å stille i ei tevling i Israel. Presset fekk Tyrkia til å bøye av, og dimed blei det kun 19 land i tevlinga. Det tyrkiske bidraget skulle ha vore det ellevte bidraget på scena i Jerusalem. Men Tyrkia deltok då Israel arrangerte Eurovision Song Contest 20 år seinare. Også i Noreg kom det enkelte, spreidde protestar mot norsk deltaking i Israel. Kritikken gjekk blant anna på at Noreg ved si deltaking, var med på å «legitimere en okkupasjon».
I tillegg til dei 19 deltakerlanda blei finalen også sendt i Hongkong, Island og Romania. Ifølgje VG sende også irakisk fjernsyn finalen og fekk overta kommentatorboksen til Tyrkia, som ikkje sende ein kommentator til Jerusalem.
Programmet starta med ein film som skulle portrettere Jerusalem som ein multikulturell, multireligiøs og moderne by i Midtausten. Deretter fortsatte sendinga frå International Convention Center, der programleiarane Daniel Pe'er og Yardena Arazi ønskte velkommen på hebraisk, fransk og engelsk. Pe'er var ein kjend nyhetsopplesar, mens Arazi hadde delteke i Eurovision Song Contest for Israel i 1976. Dei introduserte også EBU sin tevlingssjef og overoppsynsmann Frank Naef, som hadde rolla for andre gong. Startrekkefølgja var avgjord gjennom ei loddtrekking som blei gjennomført i hovudkvarteret til EBU i Genève hausten i forveien. Portugal opna konkurransen, mens Spania avslutta. Noreg hadde startnummer 16.
Kvart land blei introduserte med små postkortfilmar med element og musikk som representerte det aktuelle landet. Det norske postkortet viste vikingar om bord på eit vikingskip med «I Dovregubbens hall» som bakgrunnsmusikk.
Blant deltakarane var det fleire artistar som hadde delteke tidlegare: sveitsiske Peter, Sue og Marc (1971 og 1976), nederlandske Sandra Reemer (1972 og 1976), norske Anita Skorgan (1977) og franske Anne-Marie David som hadde vunne tevlinga for Luxembourg i 1973. Men den største favoritten var den tyske gruppa Dschinghis Khan som stilte med låten «Dschinghis Khan». Songen handla om den mongolske herskaren Djengis Kahn og toppa den tyske singellista før tevlinga. Tyskland kom på fjerdeplass, men songen blei likevel ein stor hit over heile Europa. I Noreg låg songen ti veker på signellista med en tredjeplass som høgaste notering. Stor kommersiell suksess fekk også vinnarsongen «Hallelujah» frå vertslandet Israel. Han vann ein knapp siger over spanske «Su canción», men songen toppa hitlistene i Irland, Sverige og Noreg. Blant anna låg han på fyrsteplass på den norske singellista i ti veker – meir enn nokon annan Eurovision-song. Danmark stilte med Tommy Seebach som kom på sjetteplass med sin «Disco Tango». Dette var det beste resultatet til Danmark sidan sigeren i 1963. Sverige stilte med popidolet Ted Gärdestad, men hans «Satellit» blei kun nummer 17 av 19. Monaco blei nummer 16, og dette blei den siste deltakinga til Monaco i Eurovision Song Contest på 25 år.
Pausenummeret var ein medley av israelske folkedansar, kalt Shalom '79 (Peace 79). Izhak Graziani dirigerte orkesteret under nummeret. Heile sendinga frå Jerusalem varte i over tre timer, noko som var ny rekord. I åra før var showa rundt to timer lange.
Det norske bidraget dette året var «Oliver» med Anita Skorgan. Ho vann Melodi Grand Prix 10. februar, i tevling med blant andre Maj Britt Andersen, Inger Lise Rypdal og Hanne Krogh. «Oliver» var komponert av Skorgan sjølv, med tekst av Philip Kruse. I den internasjonale finalen var Noreg det 16. bidraget ut på scena, og Anita Skorgan hadde med seg George Keller, Kristian Lindeman, Helge Lindeman, Wenche Hallan og Kari Gjærum som koristar. Dirigent for Noreg var Sigurd Jansen. Egil Teige, som hadde leia den norske finalen, kommenterte sendingen på NRK Fjernsynet. Erik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio, mens Sverre Christophersen las poenga frå den norske jurygruppa frå Oslo.
I avrøystinga fekk «Oliver» 57 poeng, inkludert 10 poeng frå Sverige. Dette var nok til ein ellevteplass, den beste plasseringa til Noreg på seks år. Den norske juryen gav ingen poeng til dei andre nordiske landa, og dette er einaste gongen Norge ikkje har gjeve poeng til nokon naboland med det noverande poengsystemet.
Kvart land hadde ei jurygruppe med elleve lekfolk mellom 16 og 60 år, som bedømde songane frå dei andre landa med poeng frå 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren saman røystene. Songen som fekk flest juryrøyster, blei tildelt 12 poeng frå den nasjonale jurygruppa. Andreplassen fekk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så vidare ned til tiandeplassen som fekk 1 poeng. Altså gav kvar jurygruppe 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsongar. Det var ikkje lov å røyste på bidraget frå sitt eige land. Oppsynsmann for avrøystinga var Frank Naef frå EBU.
Kvart land hadde ein representant som las opp poenga frå den nasjonale jurygruppa via telefon på direkten under avrøystinga. Poenga blei ikkje lesne opp i stigande rekkefølgje frå 1 til 12 som i dag. I åra 1975–1979 blei poenga i staden lesne opp i kronologisk rekkefølgje etter startrekkefølgja. Dette skulle gjere det enklare for operatørane av poengtavla å halde følgje, slik at dei raskt og korrekt fekk oppdatert poengsummen til kvart land undervegs. Fyrst året etter byrja ordninga med å lese opp poenga frå 1 til 12. Under avrøystinga gjentok programleiarane poenga på engelsk, fransk og hebraisk.
Avrøystinga blei svært jamn og spennande, og i starten var ei rekkje land med i tetstriden. Israel tok leiinga, men etter kvart tok Spania, Frankrike og Tyskland innpå. Då 14 land hadde røysta, leia Spania med 93 poeng foran Frankrike sine 80 og Israel sine 71. Men deretter følgde tre 12-poengarar på rad for Israel, og Israel tok leiinga med 107 poeng – eit poeng foran Spania sine 106. Da det var eit land igjen å røyste, leia Spania med eit poeng. Spania røysta sist og kunne ikkje gje poeng til seg sjølv, dimed stod alt og fall på om den spanske juryen kom til å gje poeng til Israel. Spania gav 10 poeng til vertslandet, og dimed vann Israel sin andre siger på rad – til ekstatisk jubel frå heimepublikummet. Frankrike blei nummer tre, mens førehandsfavoritten Tyskland blei nummer fire.
De nordiske landa utveksla lite poeng seg imellom; korkje Danmark, Finland eller Noreg gav noko poeng til dei nordiske landa, men svenske jurygruppa gav 10 poeng til Noreg og 1 poeng til Danmark.
Under er lista over deltakarane og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølgje; plasseringa og poengsummen er i kolonnane til høgre.
Startnr. | Land | Artist | Song | Språk | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|
01 | Portugal | Manuela Bravo | «Sobe, sobe, balão sobe» | Portugisisk | 9 | 64 |
02 | Italia | Matia Bazar | «Raggio di luna» | Italiensk | 15 | 27 |
03 | Danmark | Tommy Seebach | «Disco tango» | Dansk | 6 | 76 |
04 | Irland | Cathal Dunne | «Happy Man» | Engelsk | 5 | 80 |
05 | Finland | Katri Helena | «Katson sineen taivaan» | Finsk | 14 | 38 |
06 | Monaco | Laurent Vaguener | «Notre vie c'est la musique» | Fransk | 16 | 12 |
07 | Hellas | Elpida | «Sokrátis» (Σωκράτη) | Gresk | 8 | 69 |
08 | Sveits | Peter, Sue og Marc + Pfuri, Gorps og Kniri | «Trödler und Co» | Tysk | 10 | 60 |
09 | Tyskland | Dschinghis Khan | «Dschinghis Khan» | Tysk | 4 | 86 |
10 | Israel | Gali Atari og Milk and Honey | «Hallelujah» (הללויה) | Hebraisk | 1 | 125 |
11 | Frankrike | Anne-Marie David | «Je suis l'enfant-soleil» | Fransk | 3 | 106 |
12 | Belgia | Micha Marah | «Hey Nana» | Nederlandsk | 18 | 5 |
13 | Luxembourg | Jeane Manson | «J'ai déjà vu ça dans tes yeux» | Fransk | 13 | 44 |
14 | Nederland | Xandra | «Colorado» | Nederlandsk | 12 | 51 |
15 | Sverige | Ted Gärdestad | «Satellit» | Svensk | 17 | 8 |
16 | Noreg | Anita Skorgan | «Oliver» | Norsk | 11 | 57 |
17 | Storbritannia | Black Lace | «Mary Ann» | Engelsk | 7 | 73 |
18 | Austerrike | Christina Simon | «Heute in Jerusalem» | Tysk | 18 | 5 |
19 | Spania | Betty Missiego | «Su canción» | Spansk | 2 | 116 |
Artist | Land | Deltok i | Merknader |
---|---|---|---|
Anne-Marie David | Frankrike | 1973 | Vann for Luxembourg |
Yardena Arazi (programleiar) | Israel | 1976 | Som del av gruppa Chocolate, Menta, Mastik |
Xandra | Nederland | 1972, 1976 | I 1972 sammen med Andres Holten, og i 1976 som Sandra Reemer |
Anita Skorgan | Noreg | 1977 | |
Peter, Sue og Marc | Sveits | 1971, 1976 |
Tavla er ordna etter røysterekkefølgja i finalen.
Deltakarland | Poenggjevande land | Sum | Plass | ||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Portugal | 6 | 2 | 5 | 4 | 4 | 10 | 5 | 3 | 3 | 3 | 6 | 7 | 6 | 64 | 9 | ||||||
Italia | 8 | 8 | 3 | 8 | 27 | 15 | |||||||||||||||
Danmark | 2 | 3 | 12 | 1 | 10 | 12 | 6 | 7 | 4 | 8 | 1 | 3 | 3 | 4 | 76 | 6 | |||||
Irland | 5 | 5 | 5 | 6 | 10 | 6 | 6 | 3 | 10 | 7 | 8 | 5 | 4 | 80 | 5 | ||||||
Finland | 7 | 7 | 8 | 5 | 5 | 6 | 38 | 14 | |||||||||||||
Monaco | 1 | 2 | 4 | 3 | 2 | 12 | 16 | ||||||||||||||
Hellas | 10 | 1 | 4 | 7 | 7 | 2 | 10 | 4 | 1 | 5 | 7 | 2 | 2 | 7 | 69 | 8 | |||||
Sveits | 7 | 1 | 10 | 2 | 2 | 7 | 4 | 7 | 8 | 12 | 60 | 10 | |||||||||
Tyskland | 2 | 1 | 12 | 5 | 3 | 12 | 6 | 12 | 4 | 1 | 2 | 6 | 8 | 12 | 86 | 4 | |||||
Israel | 12 | 6 | 12 | 12 | 8 | 4 | 5 | 1 | 2 | 8 | 1 | 12 | 12 | 12 | 8 | 10 | 125 | 1 | |||
Frankrike | 6 | 10 | 1 | 10 | 8 | 10 | 5 | 6 | 12 | 12 | 5 | 7 | 6 | 5 | 3 | 106 | 3 | ||||
Belgia | 2 | 1 | 2 | 5 | 18 | ||||||||||||||||
Luxembourg | 7 | 3 | 4 | 4 | 5 | 3 | 2 | 4 | 2 | 10 | 44 | 13 | |||||||||
Nederland | 8 | 10 | 5 | 3 | 3 | 7 | 3 | 4 | 4 | 4 | 51 | 12 | |||||||||
Sverige | 6 | 1 | 1 | 8 | 17 | ||||||||||||||||
Noreg | 3 | 3 | 8 | 6 | 2 | 8 | 2 | 6 | 10 | 7 | 1 | 1 | 57 | 11 | |||||||
Storbritannia | 4 | 8 | 10 | 7 | 7 | 1 | 2 | 8 | 5 | 10 | 6 | 5 | 73 | 7 | |||||||
Austerrike | 4 | 1 | 5 | 18 | |||||||||||||||||
Spania | 12 | 3 | 6 | 12 | 12 | 8 | 8 | 12 | 10 | 10 | 7 | 1 | 5 | 10 | 116 | 2 |
Kvart land gav 12 poeng til sin favoritt. Under er eit oversyn over alle 12-poengarane som blei gjevne under avrøystinga.
Tal | Mottakarland | 12 poeng frå |
---|---|---|
6 | Israel | Finland, Irland, Noreg, Portugal, Storbritannia, Sverige |
4 | Spania | Belgia, Italia, Sveits, Tyskland |
Tyskland | Danmark, Frankrike, Monaco, Spania | |
2 | Danmark | Hellas, Israel |
Frankrike | Luxembourg, Nederland | |
1 | Sveits | Austerrike |
Mens Izhak Graziani var sjefdirigent, hadde dei fleste land med sin eigen dirigent. Under er ei liste over dirigentane til deltakarlanda, lista etter startrekkefølgja.
Kvart land hadde ein talsperson som las opp poenga frå sitt land på engelsk eller fransk over telefon. Under er talspersonane i same rekkefølgje som under avrøystinga:
Eurovision Song Contest 1979 blei overført til alle deltakerlanda, i tillegg til Hongkong, Island og Romania. For fyrste gong sidan 1961 overførte ikkje jugoslavisk fjernsyn tevlinga. Årsaka var at Jugoslavia på denne tida ikkje hadde diplomatiske samband med Israel. Dei fleste landa hadde eigne kommentatorar som formidla informasjon og hendingar direkte til sjåarane. Oversyn over kommentatorar under Eurovision Song Contest 1979:
Land | Kringkastar | Kanal | Kommentator(ar) | Ref. |
---|---|---|---|---|
Austerrike | ORF | FS1 | Max Schautzer | |
Belgia | BRT | TV1 | Nederlandsk: Luc Appermont | |
RTBF | RTBF1 | Fransk: Paule Herremann | ||
Danmark | Danmarks Radio | DR TV | Jørgen de Mylius | |
Finland | Yle | TV1 | Matti Paalosmaa | |
Rinnakkaisohjelma | ||||
Frankrike | TF1 | Marc Menant | ||
Irland | RTÉ | RTÉ 1 | Mike Murphy | |
RTÉ Radio | Liam Devally | |||
Israel | IBA | Israelsk fjernsyn | Yoram Arbel | |
Forsvarsradioen | Ukjent | |||
Italia | Rai | Rete 1 | Rosanna Vaudetti, sendt i opptak fra 21.50 | |
Hellas | ERT | ERT | Mako Georgiadou | |
Luxembourg | CLT | RTL Télé-Luxembourg | Jacques Navadic | |
RTL Radio | Ukjent | |||
Monaco | Télé Monte-Carlo | Marc Menant (fransk kommentator) | ||
Nederland | NOS | Nederland 2 | Willem Duys | |
Noreg | NRK | NRK Fjernsynet | Egil Teige | |
NRK Radio | Erik Heyerdahl, sendt i opptak frå 23.10 | |||
Portugal | RTP | RTP1 | Fialho Gouveia | |
RDP Programa 1 | Ukjent | |||
Spania | TVE | TVE 1 | Miguel de los Santos | |
Storbritannia | BBC | BBC1 | John Dunn | |
BBC Radio 2 | Ray Moore | |||
Sveits | SRG SSR | TV DRS | Tysk: Max Rüeger | |
TSR | Fransk: Georges Hardy | |||
TSI | Italiensk: Giovanni Bertini | |||
RSI 1 | Ukjend | |||
Sverige | SVT | TV1 | Ulf Elfving | |
SR | SR P3 | Kent Finell | ||
Tyskland | ARD | Deutsches Fernsehen | Ado Schlier og Gaby Schnelle |
Land | Kringkastar | Kanal | Kommentator | Ref. |
---|---|---|---|---|
Hongkong | TVB | TVB Jade | Regina Hing Yue Tsang og Lee Chi-chung, sendt 10.30 Hongkong-tid 1. april | |
TVB Pearl | George Lam, sendt 10.30 Hongkong-tid 1. april | |||
Island | RÚV | Sjónvarpið | Björn Baldursson, sendt i opptak 16. april | |
Romania | TVR | Programul 1 | Ukjend |