Patwa er hovudsakleg eit munnleg språk som også er mykje brukt innan musikk, som i reggae og dancehallmusikk. Sjølv om standard britisk engelsk hovudsakleg blir brukt som skriftspråk på Jamaica, har patwa også blitt ein del brukt til nedskriven litteratur dei siste hundre åra. Claude McKay gav ut ei bok med jamaicanske dikt, Songs of Jamaica, i 1912, medan Louise Bennett («Miss Lou») gav ut vers og forteljingar på midten av 1900-talet. I nye skriftlege forum, som på e-post, kan ein veksla mellom patwa og engelsk (kodeveksling) og oppnå ein stilistisk kontrast.
Fonologi
Skildringar av grunnleggjande patwa (som ligg fjernt frå standard engelsk) nemner rundt 21 fonemiskekonsonantar og mellom 9 og 16 vokalar.
^1 Statusen til /h/ som eit fonem er dialektal - i vestlege variantar er han eit fullt fonem and ein har minimale par (/hiit/ 'hit' og /iit/ 'eat'); i sentrale og austlege variantar er bruken av i eit ord eller ikkje i fri variasjon med ingen konsonant, slik at orda 'hand' og 'and' begge kan uttalast eller .
^2 Dei palatale lukkelydane , og er rekna som fonemiske i nokre skildringar og fonetiske i andre. For sistnemnde forståing er dei rekna som del av palatalisering.
Døme på palatalisering er:
/kiuu/ → → ('a quarter quart (of rum)')
/ɡiaad/ → → ('guard')
/piaa + piaa/ → → ('weak')
Stemde lukkelydar er implosive når dei kjem i opptakten til framtredande stavingar (særleg først i ord) slik at /biit/ ('beat') blir uttalt og /ɡuud/ ('good') som .
Patwa har to former for vokalharmoni: Periferal, der berre seriar av periferale vokalar (/i/, /u/ og /a/) kan opptre i ei staving, og bakre, der /i/ og /u/ ikkje kan opptre saman i ei staving (det vil seia at /uu/ og /ii/ kan opptre men ikkje * /ui/ eller * /iu/. Desse to fenomena forklarer tre lange vokalar og fire diftongar:
Vokal
Døme
Engelsk versjon
/ii/
/biini/
'tiny'
/aa/
/baaba/
'barber'
/uu/
/buut/
'booth'
/ia/
/biak/
'bake'
/ai/
/baik/
'bike'
/ua/
/buat/
'boat'
/au/
/taun/
'town'
Grammatikk
Tid/aspekt-systemet i patwa er fundamentalt forskjellig det i standard engelsk. Det har ikkje morfologisk markerte fortidspartisipp, men har i staden to partisipp, en og a, som fungerer som partikkelord. Desse orda kan ikkje stå åleine (som engelsk to be), og har ulike funksjonar frå standard engelsk.
For presens markerer eit ubøygd verb saman med eit gjentakande adverb vane, som i /tam aawez nuo kieti tel pan im/ ('Tom always knows when Katy tells/has told about him').
Nokre variantar av patwa skil ikkje mellom kjønn eller kasus, men alle variantar skil mellom andreperson eintal og fleirtal, til forskjell frå standard engelsk.
/mi/ = I, me
/ju/ = you, you (eintal)
/im/ (eller ) = he, him
/ʃi/eller/im/ (ingen skilnad mellom kjønn i grunnleggjande variantar) = she, her
/wi/ = we, us, our
/unu/ = you (fleirtal)
/dem/ = they, them, their
Kopula
A blir brukt til å knyta subjekt og predikativ saman i ein setning (tilsvarande norsk 'å vere'):
/mi a di tiitʃa/ ('I am the teacher')
Patwa har eit anna lokativt verb, deh:
/wi de a london/ eller /wi de inna london/ ('we are in London')
Saman med ekte adjektiv treng ein ikkje kopula:
/mi haadbak nau/ ('I am old now')
Dette minner om spansk som også har to distinkte former av verbet 'å vere' - ser og estar - der ser er ekvativt og estar er lokativt. Liknande skilnader finst i andre romanske språk, som italiensk og portugisisk.
Negasjon
/no/ blir brukt for nektingar i presens:
/if kau no did nuo au im tɹuotuol tan im udn tʃaans pieɹsiid/ ('If the cow knew that his throat wasn't capable of swallowing a pear seed, he wouldn't have swallowed it')
/kiaan/ blir brukt som engelsk can't
/it a puoɹ tiŋ dat kiaan maʃ ant/ ('It is a poor thing that can't mash an ant')
/neva/ er eit negativt fortidspartisipp.
/dʒan neva tiif di moni/ ('John did not steal the money')
Ordforrråd
Mange ord i patwa kjem frå engelsk, men det finst også lånord frå spansk, portugisisk, hindi og arawak og frå skotske og irske dialektar.
Ein heil del ord jar afrikansk opphav. Ein finn særleg mange ord frå twi (ein variant av akan).
Døme på ord av afrikansk opphav er /se/ ('at' eller that, som i he told me that... = /im tel mi se/), frå asjanti-twi, og duppy ('skrømt'), frå twi dupon ('cotton tree root'), etter ei afrikansk overtyding om at vonde ånder kjem frå trerøter. Pronomenet /unu/, for 'dykk', kjem frå igbo. De i tydinga 'å vere' (ein stad) kjem frå joruba. Frå asjanti-akan kjem omgrepet obeah, som tyder heksekunst, frå asjanti-twi-ordet Ɔbayi.
Fruktnamnet ackee kjem frå akanakye fufo.
Også namnet på retten callaloo har truleg vestafrikansk opphav.
Frå hindi kjem ord som ganja (marijuana), janga (kreps), roti og dal. Pickney eller pickiney, i tydinga 'barn', tidlegare piccaninny, kjem opphavleg frå portugisisk pequenino (diminutiv av pequeno, 'liten') eller spansk pequeño ('liten').
Språkdøme
/tɹii man did a swim/ - Three men swam.
/mi aalmuos lik im/ - I nearly hit him
/im caan biit mi, im dʒos loki dat im won/ - He can't beat me, he simply got lucky and won.
/dem pikni de out a audu/ - Those children are disobedient
/siin/ - bekreftande partikkel
/papiˈʃuo/ - Foolish exhibition, a person who makes a foolish exhibition of him or herself, or an exclamation of surprise.
/uman/ - Woman
/bwoi/ - Boy
/ɡjal/ - Girl
/mi nu nuo/ - I don't know
Ortografi
Patwa har lenge blitt skrive utan normer, slik at eit ord som engelsk there kan ha blitt skrive , eller , og eit ord som three som , eller . Ein kan bruka standard engelsk staving eller ei ikkje-standard staving kan bli vanleg, som for /pikni/, 'barn'.
I 2002 skipa University of the West Indies ein Jamaican Language Unit for å standardisera språket. Eit føremål med dette var å støtta patwa-talande jamaicanarar som ikkje talar flytande standard engelsk. Gruppa standardiserte språket slik:
Korte vokalar
Bokstav
Patwa
Engengelsk
i
sik
sick
e
bel
bell
a
ban
band
o
kot
cut
u
kuk
cook
Lange vokalar
Bokstav
Patwa
Engengelsk
ii
tii
tea
aa
baal
ball
uu
shuut
shoot
DIftongar
Bokstav
Patwa
Engengelsk
ie
kiek
cake
uo
gruo
grow
ai
bait
bite
ou
kou
cow
Nasale vokalar blir skrivne -hn, som i kyaahn (can't) og iihn (isn't it?)
Konsonantar
Bokstav
Patwa
Engengelsk
b
biek
bake
d
daag
dog
ch
choch
church
f
fuud
food
g
guot
goat
h
hen
hen
j
joj
judge
k
kait
kite
l
liin
lean
m
man
man
n
nais
nice
ng
sing
sing
p
piil
peel
r
ron
run
s
sik
sick
sh
shout
shout
t
tuu
two
v
vuot
vote
w
wail
wild
y
yong
young
z
zuu
zoo
zh
vorzhan
version
h blir skrive etter lokal uttale, slik at hen (hen) og en (end) er ulike for talarar av vestleg patwa, men ikkje for sentral patwa.
Sosiolingvisitsk variasjon
Som mange kreolspråk finst jamaikansk patwa i eit språkkontinuum med standard engelsk. Det finst variantar av språket som ligg nær det engelske grunnspråket som ikkje kan skiljast systematisk frå mellomvariantar eller variantane som er mest ulike grunnspråket. Denne situasjonen har oppstått gjennom varig kontakt mellom patwa og standard engelsk, som har ein høgare prestisje og som det kan gje sosio-økonomiske fordelar å bruka.
Livsverket til Louise Bennett, eller Miss Lou (1919–2006), er kjenneteikna av rik patwa, sjølv om ho ikkje blei inkludert av tradisjonelle litterære grupper. Ho argumenterte for å sjå patwa som eit eige språk, med same opphav som dialekten som var opphav til standard engelsk:
Dah language weh yuh proud a,
Weh yuh honour an respec –
Po Mas Charlie, yuh no know se
Dat it spring from dialec!
«Bans a Killin»
Etter 1960-talet auka statusen til patwa etterkvart som fleire respekterte lingvitiske studiar av språket kom ut, mellom anna av Frederic Cassidy (1961, 1967) og Bailey (1966). Seinare har det blitt vanlegare å veksla kodeveksla mellom engelsk og patwa eller å skriva heile verk på patwa. Forkjemparar for dette er mellom anna Kamau Brathwaite, som også omtaler kreol-dikting i History of the Voice: The Development of Nation Language in Anglophone Caribbean Poetry (1984). Standard engelsk har likevel framleis ein meir prestisjefylt posisjon som litterært språk i jamaicansk litteratur.
I desember 2011 blei det gjort kjend at Bibelen var i ferd med å bli omsett til patwa. Lukas-evangeliet er blitt gjeve ut som Jiizas: di Buk We Luuk Rait bout Im. Nytestamentet på patwa blei gjeve ut i Storbritannia, som har ein stor jamaicansk diaspora, i oktober 2012 som Di Jamiekan Nyuu Testiment, og med trykte og lydutgåver på Jamaica i desember 2012.
↑The Associated Press (8 December 2012). «Jamaican patois Bible released "Nyuu Testiment"». Colorado Springs Gazette. Arkivert frå originalen 11. desember 2012. Henta 8 December 2012. «For patois expert Hubert Devonish, a linguist who is coordinator of the Jamaican Language Unit at the University of the West Indies, the Bible translation is a big step toward getting the state to eventually embrace the creole language created by slaves.»
Alleyne, Mervyn C. (1980). Comparative Afro-American: An Historical Comparative Study of English-based Afro-American Dialects of the New World. Koroma.
Bailey, Beryl, L (1966). Jamaican Creole Syntax. Cambridge University Press.
Cassidy, Frederic (1971). Jamaica Talk: Three Hundred Years of English Language in Jamaica. London: MacMillan Caribbean.
Cassidy, Frederic; Le Page, R. B. (1980). Dictionary of Jamaican English. Cambridge: Cambridge University Press.
DeCamp, David (1961), «Social and geographic factors in Jamaican dialects», i Le Page, R. B., Creole Language Studies, London: Macmillan, s. 61–84
DeCamp, David (1977), «The Development of Pidgin and Creole Studies», i Valdman, A., Pidgin and Creole Linguistics, Bloomington: Indiana University Press
Devonish, H; Harry, Otelamate G. (2004), «Jamaican phonology», i Kortman, B.; Shneider E. W., A Handbook of Varieties of English, phonology 1, Berlin: Mouton De Gruyter, s. 441–471
Gibson, Kean (1988), «The Habitual Category in Guyanese and Jamaican Creoles», American Speech63 (3): 195–202, doi:10.2307/454817
Hancock, Ian (1985), «More on Poppy Show», American Speech60 (2): 189–192, doi:10.2307/455318
Harry, Otelemate G. (2006), «Jamaican Creole», Journal of the International Phonetic Association36 (1): 125–131, doi:10.1017/S002510030600243X
Ramazani, Jahan; Ellmann, and Robert O'Clair, eds, Richard (2003). The Norton Anthology of Modern and Contemporary Poetry, Third Edition. 2: Contemporary Poetry. Norton. ISBN0-393-97792-7. CS1 maint: Multiple names: authors list (link)
Irvine, Alison (2004), «A Good Command of the English Language: Phonological Variation in the Jamaican Acrolect», Journal of Pidgin and Creole Languages19 (1): 41–76, doi:10.1075/jpcl.19.1.03irv
Lawton, David (1984), «Grammar of the English-Based Jamaican Proverb», American Speech2: 123–130, doi:10.2307/455246
Meade, R.R. (2001). Acquisition of Jamaican Phonology. Dordrecht: Holland Institute of Linguistics.
Patrick, Peter L. (1995), «Recent Jamaican Words in Sociolinguistic Context», American Speech70 (3): 227–264, doi:10.2307/455899
Patrick, Peter L. (1999). Urban Jamaican Creole: Variation in the Mesolect. Amsterdam/Philadelphia: Benjamins.
Rickford, John R. (1987). Dimensions of a Creole Continuum: History, Texts, Linguistic Analysis of Guyanese. Stanford: Stanford University Press.
Winford, Donald (1985), «The Syntax of Fi Complements in Caribbean English Creole», Language61 (3): 588–624, doi:10.2307/414387