«Fridtjof Nansen» (1930)
I våre dager er «Fridtjof Nansen» (1930) et tema som har fått stor betydning i dagens samfunn. I årevis har «Fridtjof Nansen» (1930) vært gjenstand for debatt, analyse og refleksjon på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Men i nyere tid har interessen for «Fridtjof Nansen» (1930) vokst eksponentielt, og har blitt et høyaktuelt tema i offentlig samtale. Enten på grunn av dens innvirkning på menneskers daglige liv, dens innflytelse på utviklingen av teknologi eller dens rolle i utviklingen av menneskelig tanke, har «Fridtjof Nansen» (1930) blitt et grunnleggende element å ta hensyn til i det moderne samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til «Fridtjof Nansen» (1930), analysere dens innflytelse, dens implikasjoner og dens relevans i dagens verden.
| «Fridtjof Nansen» | |||
|---|---|---|---|
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Oppsynsskip | ||
| Oppkalt etter | Fridtjof Nansen | ||
| Klasse | – | ||
| Bygget | 1930 ved Marinens Hovedverft i Horten | ||
| Kjølstrekking | ukjent | ||
| Sjøsatt | 5. november 1930 | ||
| Operativ | Fiskerioppsyn i Nord-Norge | ||
| Skjebne | Sank ved Jan Mayen 8. november 1940 | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 1275 | ||
| Framdrift | 2000 hp Lenz dampmaskin, 2 propeller | ||
| Hastighet | 15,0 knop maks. | ||
| Pansring | – | ||
| Bestykning | 2 × 10 cm (4 inch) kanoner og 2 × 47 mm (1.85 inch) automatkanoner | ||
| Mannskap | 70 mann | ||
«Fridtjof Nansen», sjøsatt den 18. august 1930, var sjøforsvarets første fartøy bygd spesielt som oppsynsskip for fiskeri.
Fartøyet ble satt inn i tjeneste etter tester og prøveturer i 1932.
Fiskerioppsyn
«Fridtjof Nansen» ble etter overlevering satt inn i fiskerioppsynet i Nord-Norge.
Andre verdenskrig
Nøytralitetsvernet i 1939–1940
«Fridtjof Nansen» gikk inn i sjøforsvarets Finnmarksavdeling den 4. desember 1939.
Felttoget i Norge i 1940
Ved krigsutbruddet den 9. april 1940 var fartøyet stasjonert i Øst-Finnmark, under 3. sjøforsvarsdistrikts Finnmarksavdeling. Fartøyet var her en del av Norges forsvar, inntil evakueringsordre for sjøforsvarets fartøyer ble gitt 7. juni samme år. «Fridtjof Nansen» med sjef Fredrik Lie Vogt (født 30. november 1895) ble liggende i Tromsø for å transportere utenriksminister Halvdan Koht som ventet svar på regjeringens forslag til demarkasjonslinje i Narvik. Hun avgikk Tromsø klokken 15.00 8. juni for Storbritannia. Ombord var også blant andre kommanderende admiral Henry Diesen, hans datter Unni Diesen og Gerd Egede-Nissen. 12. juni kom «Fridtjof Nansen» frem til Tórshavn på Færøyene. Fartøyet gikk siden i konvoi sammen med flere norske trålere til Storbritannia og ankom Edinburgh 18. juni 1940. Hun ble siden oppgradert i Storbritannia og ble fra 21. september 1940 stasjonert på Island.
Operasjoner under 2. verdenskrig (juli – november 1940)
«Fridtjof Nansen» gikk inn i sjøforsvarets Islandsavdeling, med kommandørkaptein Ernst Ullring som skipssjef. Fartøyet foretok derifra flere tokt til Grønland. 8. november 1940 gikk hun på en umerket flud utenfor Eggøykalven på Jan Mayen og sank. Flua fikk senere navnet Nansenflua.. Mannskapet på 68 ble senere hentet av «Honningsvåg».
Til tross for intensiv tjeneste under andre verdenskrig kom «Fridtjof Nansen» kom aldri i direkte kamp med fiendtlige enheter.
Referanser
- ^ «Havets voktere».
- ^ «Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950».
- ^ a b Koht, Halvdan (1947). Frå skanse til skanse. Tiden. s. 181.
- ^ «Norges krig 1940–1945 s.499».
- ^ Hans H. Engebrigtsen (1991). Seierens bitre frukter : en soldats beretning 1940–1945. Oslo: Aschehoug.
- ^ «Stadnamn i norske polarområde» (Nynorsk). Norsk Polarinstitutt. Besøkt 16. mars 2014.
Litteratur
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, s. 83.
- Jan P. Jansen: Havets voktere : historien om Kystvakten : Schibsted, 1998
Eksterne lenker
- (no) Fridtjof Nansen – Krigsseilerregisteret
