«Yamato» (1940)

I dagens verden er «Yamato» (1940) et tema som har fått enestående relevans. Dens innvirkning strekker seg til alle områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, gjennom teknologi og samfunn. Med tidens gang har «Yamato» (1940) blitt et fenomen som ikke skiller grenser eller barrierer, siden dets påvirkning krysser alle typer kontekster og realiteter. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mange fasettene til «Yamato» (1940), og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder av dagliglivet.

«Yamato»
Karriere
FlaggstatKeiserriket Japan
Skipstypeslagskip
Oppkalt etterYamato (provins)
KlasseYamato-klassen
Bygget ved Kure, Hiroshima
Kjølstrekking4. november 1937
Sjøsatt8. august 1940
Operativ16. desember 1941
SkjebneSenket 7. april 1945 nord for Okinawa
Søsterskip«Musashi»
Tekniske data
Deplasement65 027 tonn tomt
72 800 tonn fullastet
Lengde256 m i vannlinjen, 263 m maksimalt
Bredde36,9 m
Dypgående11 m
Framdrift4 dampturbiner, 150 000 hk og maks hastighet 27 knop
Rekkevidde11 500 nautiske mil ved 16 knop
Pansring650 mm maksimalt
Bestykning9 x 46 cm (3x3)
6 x 15.5 cm (2x3)
24 x 12.7 mm (12x2)
162 x 25 mm antiluftskyts (52x3, 6x1)
4 x 13 mm antiluftskyts (2x2)
Mannskap2 750
Fly7, fordelt på 2 katapulter

«Yamato» (japansk:大和) var et japansk slagskip. Sammen med søsterskipet «Musashi» var det det største slagskipet noensinne konstruert, med et deplasement på 72 089 tonn. Hovedbestykkningen var ni 460 mm kanoner.

Planleggingsarbeidet med skipet begynte allerede i 1934 og skipet ble satt inn i tjeneste 16. desember 1941. Egentlig var planen å bygge fire slagskip av Yamatoklassen, men bare de tre første ble fullført («Shinano» ble ombygget til hangarskip som følge av de japanske tapene ved Midway). Det siste skipet ble ca. 30 % ferdig før det ble skrotet i 1943. Dessuten ble planene om å konstruere en «Super-Yamatoklasse» avbrutt.

Skipet ble konstruert for å være de amerikanske slagskipene overlegent. 460 mm-kanonen ble bevisst valgt fremfor en 410 mm-kanon, siden et amerikansk motstykke med 460 mm kanon ville ha vært for stort for Panamakanalen (hvis man da ikke skulle lempe på pansringen eller sekundær bestykning). For å skape ytterligere forvirring ble kanonene benevnt som 410 mm og selv ikke sivile japanske myndigheter fikk vite det egentlige kaliberet.

I kamp

Størstedelen av 1943 tilbragte «Yamato» i havn på øya Truk frem til 25. desember 1943 da det ble skadd av en torpedo fra USS «Skate» og ble ikke reparert før i april 1944. Det deltok så blant annet i slaget om Leytegulfen og Samargulfen, som var første gangen skipet avfyrte sin hovedbestykkning i strid.

Hennes siste oppdrag var et selvmordsoppdrag (Operasjon Tengō) i forbindelse med den amerikanske invasjonen av Okinawa i april 1945. Hun skulle da angripe amerikanske troppetransportskip. På dette tidspunktet var forsyningssituasjonen i Japan blitt så kritisk at det ikke fantes nok drivstoff for vendereisen, og planen var derfor å sette «Yamato» på grunn og bruke henne som kystvernartilleri. 6. april satte «Yamato» ut fra Tokuyama havn og ble dagen etter oppdaget av amerikanske styrker. Den amerikanske marinen sendte omtrent 400 fly for å avskjære «Yamato», som tok omtrent tyve bombe- og torpedotreffere før ammunisjonsmagasinene eksploderte og skipet gikk til bunns med 2 206 av mannskapet på 2 475.

Film

En film om skipets siste tokt ble laget i 2005: Otoko-tachi no Yamato.

Eksterne lenker