Åndsverkloven

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Åndsverkloven, utforske dens ulike fasetter og fordype oss i dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Åndsverkloven vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien, og generert alle slags meninger og perspektiver. Gjennom en kritisk og uttømmende analyse vil vi avdekke de ulike aspektene knyttet til Åndsverkloven, fra dens innflytelse på populærkulturen til dens rolle i den globale økonomien. På samme måte vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens fremtidige projeksjon, i et forsøk på å bedre forstå dens betydning i samtiden. Ved å utforske Åndsverkloven håper vi å gi en mer fullstendig og berikende visjon om dette emnet som har så stor innvirkning på livene våre.

Åndsverkloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetKulturdepartementet
Vedtatt15. juni 2018
I kraft1. juli 2018
Nettside

Åndsverkloven (fullt navn lov om opphavsrett til åndsverk m.v., forkortet åvl.) av 15. juni 2018 er den sentrale norske loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Den nye åndsverksloven trådte i kraft 1. juli 2018.

Loven gir opphavspersonen eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk.

I tillegg til egentlig opphavsrett regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett. Viktige rettigheter innen denne gruppen er blant annet katalogvernet (inkludert databasevern), rettigheter til pressemeldinger, sitatrett og fotografirett.

Åndsverkloven av 1930

Åndsverkloven av 1930 (lov om åndsverker av 6. juni 1930) samlet reglene om alle typer åndsverk i en og samme lov.:12 Loven bygget i hovedsak på et forslag fra en komité ledet av Ragnar Knoph som avga sin innstilling i 1925 og øvrige forarbeider var Ot.prp. nr. 19 (1927), Ot.prp. nr. 22 (1930), Innst. O. XXV (1930), Ot.forh. (1930) s. 973 flg. og Lt.forh. (1930) s. 325 flg..:12

Åndsverkloven av 1930 ble opphevet da lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) trådte i kraft.:12

Åndsverkloven av 1961

Åndsverkloven av 1961 (lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v.) ble utformet i et nordisk lovsamarbeid og ble endret en rekke ganger.:12 På 1980-tallet avga Opphavsrettsutvalget seks delinnstillinger som førte til endringer og etter 1989 ble ni EU-direktiver blitt gjennomført med endringer i åndsverkloven av 1961.:12 Åndsverkloven av 1961 ble vedtatt opphevet 15. juni 2018 og avløst av åndsverkloven av 2018 som trådte i kraft 1. juli 2018.

«MP3-loven»

«MP3-loven» var et kallenavn på åndsverkloven som oppstod i 2005 i forbindelse med implementering av EUs opphavsrettsdirektiv. Navnet oppstod på grunn av forslag til ny paragraf 53b som omhandlet digital rettighetsbeskyttelse (DRM). Hele lovforslaget fikk kallenavnet «MP3-loven» og førte til en voldsom diskusjon.

Åndsverkloven 2018

15. juni 2018 ble åndsverkloven av 2018 (lov om opphavsrett til åndsverk m.v.) vedtatt. Loven videreførte hovedprinsippene i åndsverkloven av 1961 og i tillegg gjorde den materielle endringer samt at oppbyggingen av lovteksten ble endret for å gjøre den mer tilgjengellig for alle.:12

Se også

Referanser

  1. ^ a b c d e f Kulturdepartementet (5. april 2017). «Lovforslagets bakgrunn». Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven). Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  2. ^ a b «Saksgang: Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven)». Stortinget (norsk). 19. oktober 2017. Besøkt 1. september 2019. «Prop. 104 L (2016-2017), Innst. 258 L (2017-2018), Lovvedtak 53 (2017-2018)» 
  3. ^ Manshaus, Halvor (2010). «Jusnytt. Jailbreaking og annen omgåelse av digital rettighetsadministrasjon». Lov&Data. 103 (september/oktober). 
  4. ^ Solli, Morten (27. april 2005). «Trenger vi den nye åndsverkloven?». Computerworld (norsk). Besøkt 1. september 2019. «Debatten raser om den såkalte mp3-loven. Jusprofessor Jon Bing og leder i Elektronisk Forpost Norge, Thomas Granstad, hjelper deg med å skille snørr og bart.» 
  5. ^ a b Bentzen, Ann Kristin; Ryvarden, Einar (25. mai 2005). «Ny utsettelse for MP3-loven». Digi.no (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  6. ^ Solli, Morten (1. juni 2005). «Verk i ånden». Computerworld (norsk). Besøkt 1. september 2019. 
  7. ^ Jon Bing (september 2005). «Endringer i åndsverkloven». Lov&Data. 83 (september). «Denne siste begrensningen av tillatelsen til omgåelse, ble startskuddet for en voldsom diskusjon som førte til at hele forslaget fikk kallenavnet «MP3-loven». Rød Ungdom demonstrerte foran Kulturdepartementet utkledd som iPods, tydeligvis uten hensyn til det paradoks at de slik syntes å fremme et produkt av amerikansk underholdningsindustri som bruker DRM for sin proprietære løsning. Det er mange andre lignende paradokser i den offentlige diskusjonen, som vel manglet noe i rettslig analyse, men tok dette igjen i entusiasme og engasjement» 
  8. ^ Jon Bing (juni 2005). ««MP3-loven»». Lov&Data. 82 (juni). «På dette punktet har vi denne våren høste verdifull, rettspolitisk erfaring – for nettopp denne begrensningen høstet storm. Begrensningen ble sett på som så karakteristisk for lovforslaget at det omfattende forslaget gjerne omtales som «MP3-loven»» 

Eksterne lenker

Enciclo
Wikious
Sapientia
Scientia
Boobota
Anandapedia
Sagapedia
Wikithot