Ab urbe condita
I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Ab urbe condita og dets innvirkning på det moderne samfunn. I flere tiår har Ab urbe condita vært gjenstand for debatt, forskning og utvikling, og har påvirket flere aspekter av dagliglivet. Gjennom årene har Ab urbe condita utviklet seg og tilpasset seg nye trender og teknologier, og blitt et relevant tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det avgjørende å forstå rollen som Ab urbe condita spiller i vårt nåværende samfunn, samt analysere implikasjonene på sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt nivå. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike perspektiver og meninger om Ab urbe condita, med mål om å tilby en global og komplett visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Ab urbe condita (klassisk ortografi: ABVRBECONDITÁ; relatert til Anno urbis conditae: AUC eller a.u.c.; også anno urbis, forkortet a.u.) er en latinsk frase for «fra grunnleggingen av byen (Roma)», som tradisjonelt har blitt satt til 753 f.Kr. Frasen ble brukt for å identifisere det romerske året av noen få romerske historikere i antikken. Skribenter i renessansen benyttet tidvis AUC på romerske manuskripter de publiserte grunnet misforståelsen at romerne selv vanligvis nummererte sine år ved dette systemet. Moderne historikere har tatt det mer i bruk enn romerne selv gjorde; for romerne var det vanlig å oppgi et bestemt år ved å oppgi navnene på de to som holdt konsulembetet det året. Året fra keiseren innsatt ble også benyttet for å identifisere årene, særlig i det bysantinske rike etter 537 da Justinian I den store beordret denne praksisen.
Noter
- ^ Dio Cassius benytter «a.u.» i hans verk Romersk historie.
- ^ Bokstavelig oversettelse er «Fra byen har blitt grunnlagt».
Referanser
- ^ «ab urbe condita», Merriam Webster Dictionary
Eksterne lenker
- «ab urbe condita», Wiktionary.